6 - Læring og trivsel

6.2 Læringskulturen i klassen

Med læringskultur mener vi her elevens arbeidsmåter, prestasjonspress, hvordan læreren involver elevene i vurderingen av skolearbeidet og relasjonen mellom lærer og elev.

Bedre arbeidsro i klassen

6 av 10 elever mener at det er god arbeidsro i klassen. Dette er en positiv utvikling fra 2010 da litt under halvparten av elevene opplevde god arbeidsro. Videre mener 7 av 10 at klassen synes det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Elevene er mest fornøyde med hvordan elevene jobber med fag i timene og arbeidsro på barnetrinnet og minst fornøyde på ungdomstrinnet (Wendelborg 2016).

At arbeidsroen har blitt bedre støttes av PISA-resultatene. I 2015 mente 25 prosent av elevene at det var bråk og uro i de fleste eller i alle naturfagstimene. Dette er en nedgang fra 2003 hvor andelen var 41 prosent. Sammenlignet med de andre nordiske landene og OECD – svarer gjennomsnittet av de norske elevene positivt på utsagnene som har med arbeidsro å gjøre, noe vi ser i tabell 6.1 (Kjærnsli og Rohatgi 2016).

Tabell 6.1 15-årige elevers opplevelse av arbeidsro i naturfagstimene. 2015. Prosentandel som svarer de fleste eller alle naturfagstimene på de ulike påstandene.

Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Der er bråk og uro 25 34 38 32 31 33
Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt 22 22 27 23 25 26
Læreren må vente lenge før elevene roer seg 22 22 29 27 28 29
Elevene hører ikke etter hva læreren sier 20 33 31 25 29 32
Elevene får ikke arbeidet ordentlig 18 19 19 16 21 22

Kilde: Kjærnsli og Rothagi 2016 (PISA)

Mange kjenner på prestasjonspresset

En undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet viser at omtrent 40 prosent av guttene opplever et press om å gjøre det bedre på skolen og å arbeide mer med skolefagene. Over halvparten av jentene opplever de samme forventningene. I tillegg til det faglige presset opplever også mange jenter sterke forventninger når det gjelder utseende og klær (Skaalvik og Federici 2015). Det er også en del jenter som opplever overgangen til videregående opplæring som vanskelig. En femtedel av jentene forteller at de ofte er lei seg og på gråten, de bekymrer seg mye og har vondt i magen (Mjaavatn og Frostad 2016).

Mange unge har psykiske plager, gjerne i form av depressive symptomer viser Ungdata, en undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet (Bakken m.fl. 2016). Samme undersøkelse viser at stadig flere elever på ungdomstrinnet føler seg ensomme.

Tabell 6.2 Elever som opplever et ganske eller et svært sterkt prestasjonspress. 2015. Prosent.

Ungdomskole Videregående skole
Gutter Jenter Gutter Jenter
Krav/press om å gjøre det bedre på skolen 40 55 40 61
Krav/press om å arbeide mer med skolefagene 43 51 39 57
Krav/press fra venner om å se ut på en bestemt måte (f.eks. bli slankere) 6 13 5 18
Krav/press fra venner om å kle deg på en bestemt måte 5 8 5 11

Kilde: Skaalvik og Federici 2015

Elevene kjenner til læringsmålene i de ulike fagene

Det er viktig for god læring at elevene forstår hva de skal lære, at de får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet, og at de er involvert i eget læringsarbeid. Nesten 80 prosent av elevene mener at læreren forklarer hva som er målene med de ulike fagene (Wendelborg 2016). Det er også et flertall som opplever at læreren forklarer godt nok hva det legges vekt på, når skolearbeidet skal vurderes (figur 6.3). Elevene er mindre involvert i vurderingen av sitt eget skolearbeid, og av hva som skal vektlegges i vurderingen (Wendelborg 2016).

Figur 6.3 Elevers opplevelse av vurderingspraksis og involvering i eget læringsarbeid. 2015. Prosentandel på 1.-10. trinn som opplever at påstandene stemmer*.

figur-6-3-elevers-opplevelse-av-vurderingspraksis-og-involvering-i-eget-laeringsarbeid-2015-prosentandel-pa-1-10-trinn-som-opplever-at-pastandene-stemmer

*Prosentandel som oppgir at påstandene stemmer for alle fag eller for de fleste fag

Kilde: Wendelborg 2016 (Elevundersøkelsen)

Læreren har stor betydning for læringsutbyttet

Lærerens relasjoner til elevene har stor betydning for elevenes sosiale og faglige læringsutbytte (Eriksen og Lyng 2015, Hansen 2013, Bjerrum – Nielsen 2009). 8 av 10 elever opplever at de har god støtte fra de fleste eller alle lærerne sine (Wendelborg 2016). Støtte handler blant annet om at eleven føler at læreren bryr seg om eleven, at læreren har tro på elevens faglige evner, og at læreren hjelper eleven. Elevens opplevelse av støtte går gradvis ned fra 5. til 10. trinn, med et særlig fall fra 8. til 9. trinn. I overgangen til Vg1 stiger den litt, men reduseres igjen i Vg2 og ytterligere i Vg3 (Wendelborg 2016).

Noen elever har ikke en god relasjon til læreren

Elever i Norge opplever negative hendelser med lærere omtrent like ofte som elever i de andre nordiske landene og snittet i OECD, viser PISA-undersøkelsen (Kjærnsli og Rohatgi 2016). En av ti norske 15-åringer opplever at læreren henvender seg sjeldnere til dem enn til andre. Nesten like mange har følt at de har fått strengere vurdering enn andre elever.

Vi har ikke kunnskap om hva som faktisk skjer i sitasjonene som elevene opplever som vanskelige med læreren, men læreren og elevens opplevelse av relasjonen mellom dem kan være forskjellig. Elevens opplevelse av å bli respektert og akseptert og å få faglig støtte kan skille seg fra i hvilken grad læreren opplever å gi anerkjennelse og faglig støtte til eleven (Skaalvik og Skaalvik 2011). Sannsynligvis finnes det lærere som har en oppførsel overfor elevene sine som oppfattes som sårende av elevene, men som læreren ikke er klar over selv. Andre lærere kan mene at en autoritær og disiplinerende lærerstil er den beste metoden for å gjennomføre undervisningen (Colnerud 2007).

De fleste rektorene involverer seg i skolens sosiale miljø

Omtrent 80 prosent av elevene går på skoler der rektor selv oppgir å være opptatt av å forbedre det sosiale miljøet. Rektorene er blant annet opptatt av å håndtere forstyrrende atferd og å hjelpe lærere med problemer knyttet til arbeidet på skolen. Videre går 68 prosent av elevene på skoler der rektor selv tar initiativ til å diskutere årsakene når en lærer har problemer i klasserommet sitt. 73 prosent av rektorene motiverer lærerne til å utvikle en skolekultur som stadig gir rom for forbedringer (Hatlevik og Rohatghi 2015).