6 - Læring og trivsel

6.1 Trivsel og tilhørighet til skolen

Elever som opplever trivsel og tilhørighet til skolen, er mer motiverte, yter større faglig innsats og er mer utholdende og engasjerte i læringsaktivitetene sammenlignet med elever som i mindre grad føler tilhørighet til skolen (Danielsen og Tjomsland 2013, Samdal og Torsheim 2012).

De fleste elever og lærlinger trives, men det er likevel utfordringer knyttet til prestasjonspress, skolevegring, mobbing, motivasjon og mestring.

De fleste elevene trives på skolen

Flertallet av elevene – 90 prosent –trives godt eller svært godt på skolen. 8 prosent trives litt, mens under tre prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Elevenes trivsel er noenlunde lik gjennom skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der den er litt lavere.

Ungdommer med høy sosioøkonomisk status trives best, viser en undersøkelse blant elever på ungdomsskolen. Det er omtrent dobbelt så mange ungdommer i familier med lav sosioøkonomisk status som ikke har det særlig godt på skolen, sammenliknet med ungdom i de høyeste statusgruppene (Bakken m.fl. 2016). Det er ingen sammenheng mellom elevens trivsel og andre faktorer som kjønn, skolestørrelse, lærertetthet, andel minoritetsspråklige elever og kommunestørrelse (Wendelborg 2016).

De siste årene er det en svak tendens til at jentene trives litt dårligere på ungdomsskolen, mens guttenes trivsel har vært konstant. Sammenliknet med elever i mange andre land, er trivselen i norsk skole høy (Bakken m.fl. 2016).

Lærlinger blir godt ivaretatt på arbeidsplassen

Også lærlinger trives godt med kollegaene sine og med det sosiale miljøet på arbeidsplassen. De aller fleste opplever at de blir behandlet godt, at de får støtte og hjelp fra kollegaene dersom de trenger det og at de får hjelp og støtte fra instruktøren/veilederen ved behov, slik vi ser i figur 6.1 (Caspersen m.fl. 2016). Over 90 prosent av læringene er svært eller nokså godt motiverte for oppgavene sine (Caspersen m.fl. 2016).

Figur 6.1 Lærlingers trivsel på arbeidsplassen. 2015. Gjennomsnitt på en skala fra 1 til 5*.

figur-6-1-laerlingers-trivsel-pa-arbeidsplassen-2015-gjennomsnitt-pa-en-skala-fra-1-til-5

*1=Svært sjelden eller aldri. 5= Svært ofte eller alltid

Kilde: Caspersen m.fl. 2016 (Lærlingundersøkelsen)

9 av 10 lærlinger opplever at de mestrer arbeidsoppgavene sine i stor eller nokså stor grad (Caspersen m.fl. 2016). Til tross for at de fleste lærlingene opplever høy grad av mestring, er omtrent en fjerdedel nokså ofte eller svært ofte redde for å gjøre feil.

Spørsmål om trivsel i PISA

I tillegg til å få spørsmål om faglig læring i PISA-undersøkelsen, får elevene spørsmål om relasjoner til medelever og tilhørighet til skolen. For en nærmere beskrivelse av PISA se her

Flere elever opplever det sosiale fellesskapet på skolen som vanskelig

En økende andel 15-åringer opplever utfordringer i det sosiale fellesskapet på skolen (figur 6.2). Nesten 20 prosent av 15-åringene forteller at de føler seg annerledes, og at de ikke passer inn på skolen. 14 prosent føler seg ensomme, og 12 prosent føler at de blir holdt utenfor, viser resultater fra PISA-undersøkelsen (Kjærnsli og Rohatgi 2016). Sammenlignet med andre land opplever norske elever sterkere tilhørighet til sin skole (Nilsen 2016). Bildet som gis i PISA-undersøkelsen, viser noen flere utfordringer når det gjelder elevers trivsel på skolen, sammenlignet med det vi finner i Elevundersøkelsen. Dette kan skyldes at det stilles ulike spørsmål, og at PISA handler mer om relasjonen til medelever enn trivsel på skolen.

Figur 6.2 15-årige elevers trivsel og tilhørighet på skolen. 2015. Prosentandel som er svært enig eller enig i påstandene.

figur-6-2-15-arige-elevers-trivsel-og-tilhorighet-pa-skolen-2015-prosentandel-som-er-svaert-enig-eller-enig-i-pastandene

Kilde: Kjærnsli og Rohatgi 2016 (PISA)

Hva er skolevegring?

Skolevegring er ingen diagnose, men en reaksjon eller et symptom hos elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. Skolevegrere har ofte et ønske om å gå på skolen og er interessert i skolearbeidet, men de klarer ikke å gå på skolen fordi de kjenner et sterkt ubehag ved å gå dit (Havik m.fl. 2015). Skolevegring er ofte forbundet med kvalme, hodepine eller magesmerter (Havik 2016).

Skulk, på den andre siden, kjennetegnes ofte av at eleven mangler motivasjon, er uinteressert og misliker skolen. Elever som skulker unngår ofte både skole og hjem, og har mer trass overfor voksne. De skjuler fraværet for foreldre og lærere, og søker appellerende aktiviteter utenfor skolen (Havik m.fl. 2015).

Noen elever vegrer seg for å gå på skolen

I overkant av 3 prosent av elevene på 6. til 10. trinn rapporterte fraværsgrunner relatert til skolevegring viser en utvalgsundersøkelse blant norske elever (Havik, Bru og Ertesvåg 2014). Det er vanskelig å anslå hvor mange elever som har skolevegring, fordi det finnes så mange ulike definisjoner og begreper (Havik 2016), men tallene indikerer at det i mange klasser vil være én elev som har tegn på skolevegring.

Skolemiljøet kan spille en sentral rolle når det gjelder skolevegring. Når en elev ikke vil eller makter å gå på skolen, kan det være forhold på skolen som er grunnen til fraværet. Mobbing, utestenging, uforutsigbarhet og utrygghet, urolige klasser og dårlige relasjoner mellom elev og lærer og mellom elevene kan utløse skolevegring (Havik 2016). Det er en tendens til at skolevegring øker med alderen for jenter. Generelt er alle overgangssituasjoner kritiske for skolevegrere. Det vil si overgangen fra barnehage til skole, overgangen til ungdomsskole og overgangen til videregående opplæring (Havik m.fl. 2015).