5 - Læringsresultater

5.3 Læringsresultater i videregående opplæring

Som i grunnskolen er det få endringer i standpunkt- og eksamenskarakterer i videregående opplæring fra år til år. Unntaket er matematikk, der resultatene svinger noe mer.

Jentene gjør det bedre enn guttene i de fleste fag

Jentene har høyere karakterer enn guttene i nesten alle fellesfagene, både til standpunkt og eksamen. Forskjellen mellom jenter og gutter er størst i norsk og fremmedspråk. I norsk får jentene i snitt 0,5 karakterpoeng mer enn guttene i standpunkt og 0,4 mer til eksamen. Til eksamen i praktisk matematikk for yrkesfag (1P-Y) får imidlertid guttene i snitt 0,2 karakterpoeng mer enn jentene. Til standpunkt i fellesfagene er det kun i kroppsøving at guttene får høyere snittkarakter enn jentene.

Figur 5.14 Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. 2015-16. Gjennomsnitt.

figur-5-14-skriftlige-eksamenskarakterer-og-standpunktkarakterer-for-gutter-og-jenter-i-utvalgte-fellesfag-2015-16-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Elevene får lavere karakter til skriftlig eksamen

Elevene får i snitt høyere karakterer til muntlig eksamen, og lavere karakterer til skriftlig eksamen, enn de får i standpunkt. Det er størst forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren i praktisk matematikk, der det skiller en hel karakter mellom gjennomsnittlig standpunktkarakter og eksamenskarakter. 78 prosent av elevene får lavere karakter til eksamen enn til standpunkt i praktisk matematikk for Vg1 (figur 5.15).

Figur 5.15 Endringer til eksamen fra standpunktkarakter. 2015-16. Prosent.

figur-5-15-endringer-til-eksamen-fra-standpunktkarakter-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fraværet har gått ned de siste tre skoleårene

Fraværet i videregående opplæring har gått ned de siste tre skoleårene, altså før fraværsgrensen ble innført. Det typiske fraværet for en elev i 2015-16 var 5 dager og 12 timer. Det er 1 dag og 2 timer mindre enn i 2013-14.

Elevene på yrkesfag har generelt sett mer fravær enn elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer. Den typiske eleven på yrkesfag har 1 dag mer fravær enn den typiske eleven på studieforberedende. Det er imidlertid store forskjeller mellom utdanningsprogrammene (figur 5.16). Fraværet er størst på design og håndverk, der den typiske eleven har 10 dager og 20 timer fravær. Til sammenligning er det typiske fraværet på elektrofag 3 dager og 6 timer.

Fakta om fraværsstatistikken

Fraværsstatistikken viser fraværet til elever i videregående opplæring, slik det fremkommer på vitnemålet. På vitnemålet føres det totale antallet dager eller timer eleven har vært borte. Hvis fraværet er dokumentert, kan inntil ti dager strykes fra vitnemålet. Timer strykes aldri (udir.no/fravær-i-videregående-skole).

Fraværet som føres på vitnemålet er ikke det samme som fraværet knyttet til fraværsgrensa. Statistikken kan derfor ikke brukes til å si noe om hvor mange elever som ikke får vurdering i et fag på grunn av for mye fravær.

Vi bruker median når vi kommuniserer hva statistikken viser. Median er det beste målet fordi det gir et bilde av det typiske fraværet. Et gjennomsnitt baserer seg på mange ekstremverdier og gir ikke et like godt bilde av det typiske fraværet.

I Statistikkportalen finner du fraværstall for skoleårene 2013-14, 2014-15 og 2015-16, altså før fraværsgrensa ble innført.

Figur 5.16 Dager og timer fravær på vitnemålet, fordelt på utvalgte utdanningsprogram. 2015-16. Median.

figur-5-16-dager-og-timer-fravaer-pa-vitnemalet-fordelt-pa-utvalgte-utdanningsprogram-2015-16-median

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Mål på fravær

For å kunne gi et helhetlig mål på prosentvis fravær har vi slått sammen elevens times- og dagsfravær: Prosentvis fravær på vitnemål = (Dager fravær + (Timer fravær/5,25)) / 190*100. Indikatoren er regnet ut med utgangspunkt i at alle elever har 190 undervisningsdager, og at de har en gjennomsnittlig skoledag på 5,25 timer. Kun elever som har en kursprosent på mellom 80 og 120 er med. Tallgrunnlaget inkluderer ikke fravær som kan dokumenteres og skyldes godkjente fraværsgrunner, og hvor elever har søkt om fratrekk for inntil 10 dager. Kun ordinære elever er med i analysen.

Jentene har typisk 1 dag mer fravær enn guttene på alle trinn. Timesfraværet er likt for gutter og jenter på Vg1 og Vg2, men på Vg3 stiger timesfraværet blant guttene klart. Gutter på Vg3 har typisk 17 timer fravær, mens jenter har 14 timer fravær.

Det er store forskjeller i elevenes fravær mellom fylkene, særlig når det gjelder timesfraværet. Oslo og Finnmark har mest fravær. Telemark, Sogn og Fjordane og Rogaland har minst. Forskjellene mellom fylkene kan skyldes ulik registreringspraksis.

Det er sammenheng mellom høyt fravær og karakterer

I gjennomsnitt får elever med høyt fravær svakere karakterer enn elever med lavt fravær. Det er likevel en betydelig andel elever med høyt fravær som får gode karakterer (figur 5.17).

Av de nærmere 19 000 elevene som tar praktisk matematikk på studieforberedende Vg1, er det under én prosent som ikke har grunnlag for å få vurdering i faget. Totalt har 16 prosent, nærmere 3100 elever, over 10 prosent fravær i faget. I dag får 83 prosent av disse karakteren 2 eller høyere, altså bestått. 23 prosent av disse elevene har karakteren 4 eller høyere til standpunkt.

Figur 5.17 Elever fordelt på prosentvis fravær og karakter til standpunkt i praktisk matematikk for studieforberedende utdanningsprogram på Vg1. 2015-16. Prosent.

figur-5-17-elever-fordelt-pa-prosentvis-fravaer-og-karakter-til-standpunkt-i-praktisk-matematikk-for-studieforberedende-utdanningsprogram-pa-vg1-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Vi finner tilsvarende sammenheng mellom fravær og karakter for norsk hovedmål på studieforberedende utdanningsprogrammer (figur 5.18). Det er imidlertid langt færre som stryker i norsk hovedmål blant dem med høyt fravær, enn det er i praktisk matematikk. 24 prosent av elevene som hadde mer enn 20 prosent totalt fravær, fikk karakteren 4 eller høyere til standpunkt i norsk hovedmål på Vg3. Tilsvarende andel for matematikk 1P er 13 prosent.

Figur 5.18 Elever fordelt på prosentvis fravær og karakter til standpunkt i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram på Vg3. 2015-16. Prosent.

figur-5-18-elever-fordelt-pa-prosentvis-fravaer-og-karakter-til-standpunkt-i-norsk-hovedmal-for-studieforberedende-utdanningsprogram-pa-vg3-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fag- og svenneprøver

Fag- og yrkesopplæringen er videregående opplæring i skole og bedrift som gir fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Fag- og svenneprøven er en prøve der kandidaten planlegger et arbeid, velger metoder, kontrollerer, dokumenterer arbeidet og argumenterer for valgene som er gjort. Prøven vurderes til bestått, bestått meget godt eller ikke bestått.

Fag- og svenneprøve kan avlegges av lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater. Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet. Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid.

9 av 10 består fag- og svenneprøven

Det ble avlagt 27 100 fag- og svenneprøver i 2015-16. 61 prosent av dem som avla prøven, var lærlinger og 34 prosent var praksiskandidater. Kun 5 prosent avla prøven som elev etter å ha hatt fagopplæring i skole. Drøye 93 prosent av lærlingene bestod fag- og svenneprøven. Av praksiskandidatene bestod 94 prosent. Blant dem som har hatt fagopplæring i skole, bestod 84 prosent.

I design og håndverk var det 15 prosent som ikke bestod fag- og svenneprøven i 2016 (figur 5.19). Det er den største andelen «ikke bestått» blant alle utdanningsprogrammene. Videre var det 9 prosent i restaurant- og matfag og i bygg- og anleggsteknikk som ikke bestod fag- og svenneprøven i 2016. I de andre utdanningsprogrammene var det mellom 5 og 7 prosent som ikke bestod.

Figur 5.19 Resultater på fag- og svenneprøver, fordelt på utvalgte utdanningsprogram. 2015-16. Prosent.

figur-5-19-resultater-pa-fag-og-svenneprover-fordelt-pa-utvalgte-utdanningsprogram-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet