5 - Læringsresultater

5.2 Grunnskolepoeng og karakterer etter 10. trinn

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet – standpunkt og eksamen – og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene.

Elevkullet som gikk ut av grunnskolen våren 2016, har i snitt 0,4 grunnskolepoeng mer enn kullet som gikk ut i 2015. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt fra 40,0 til 41,2 karakterpoeng de siste fem årene.

Vi vet ikke sikkert hva denne økningen skyldes. Noe kan skyldes innføringen av valgfag på ungdomstrinnet, som ble inkludert i beregningen av grunnskolepoeng i 2014-15. En stor del av elevene får høye standpunktkarakterer i valgfagene. De siste fem årene har det vært en økning i standpunktkarakterer i en rekke fag, mens endringer for eksamenskarakterene har gått i begge retninger.

Standpunktkarakterene i fag der det er sentralt gitt eksamen er uendret de siste fem årene. Det kan tyde på at eksamen har en regulerende effekt på standpunktkarakteren.

I flere fag uten sentralt gitt eksamen har andelen elever som får karakteren 6, økt de siste årene.

Jentene har i gjennomsnitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn guttene skoleåret 2015-16. Det er størst forskjell mellom jenter og gutter i Finnmark. Her skiller det mer enn 6 grunnskolepoeng mellom kjønnene, mens i Oslo skiller det kun 3 poeng mellom jenter og gutter.

Sluttvurdering i fag

Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget. Både standpunkt- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen, men de måler ulike sider ved elevens kompetanse:

  • Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig.
  • En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen.

Små forskjeller mellom fylkene i antall grunnskolepoeng

Det er små forskjeller i grunnskolepoeng mellom fylkene. Kun 2 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest gjennomsnitt i 2015-16 (figur 5.9). Elevene i Akershus har det høyeste snittet på 42,1 grunnskolepoeng. Finnmark har hatt den største økningen siden i fjor, på 0,9 grunnskolepoeng. Det er særlig jentene i Finnmark som bidrar til denne økningen med en økning på 1,5 grunnskolepoeng.

Figur 5.9 Grunnskolepoeng for fylker og nasjonalt. 2015-16. Gjennomsnitt.

figur-5-9-grunnskolepoeng-for-fylker-og-nasjonalt-2015-16-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

3100 elever uten grunnskolepoeng

Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene. I 2015-16 gjelder det rundt 3100 elever, og det utgjør 4,9 prosent av elevene. Det er en økning fra forrige skoleår da andelen var 4,2 prosent.

Det er en sammensatt elevgruppe som ikke får grunnskolepoeng og det finnes relativt lite detaljert informasjon om hvem de er. Elever som har vedtak om spesialundervisning, som har manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær, eller som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring utgjør en betydelig del av gruppen.

En relativt stor del av disse elevene har foreldre med ukjent utdanningsnivå. Dette kan blant annet være unge asylsøkere eller barn av asylsøkere, ettersom utdanningsbakgrunn ikke registreres før det innvilges lovlig opphold (Bjugstad 2016, Statistisk sentralbyrå 2016b). I 2015 kom det tre ganger så mange asylsøkere til Norge som i årene før (Østby 2016).

Andelen elever som har null grunnskolepoeng, er høyest i Finnmark med 9 prosent og lavest i Nord-Trøndelag med 3 prosent (figur 5.10).

Figur 5.10 Elever med null grunnskolepoeng, fordelt på fylker. 2015-16. Prosent.

figur-5-10-elever-med-null-grunnskolepoeng-fordelt-pa-fylker-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Sterk sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn og grunnskolepoeng

Det er en sterk sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn og grunnskolepoeng etter avsluttet 10. trinn (figur 5.11). Det er en forskjell på 14 grunnskolepoeng mellom de 10 prosent av elevene som presterte lavest (gruppe 1) og de 10 prosent som presterte høyest (gruppe 5) på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. Dette gjelder både gutter og jenter.

Svake prestasjoner i grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. 55 prosent av elevene som startet i videregående opplæring i 2008, og som hadde mellom 30 og 34 grunnskolepoeng, gjennomførte videregående innen to år etter normert tid. Tilsvarende andel for elever med mellom 35 og 39 grunnskolepoeng var 75 prosent. Indirekte kan vi derfor si at det å løfte de svakeste elevene kan bedre denne gruppens forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring betydelig.

Figur 5.11 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2016, etter resultater på nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2010-11, fordelt på kjønn.

figur-5-11-gjennomsnittlige-grunnskolepoeng-2016-etter-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-5-trinn-2010-11-fordelt-pa-kjonn

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Barn og unge i barnevernet – hvordan gjør de det på skolen?

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet presenterte våren 2017 ny statistikk om skoleresultatene og gjennomføringsgraden til barn og unge med barnevernserfaring (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2017). Tallene viser at disse ungdommene i snitt oppnår færre grunnskolepoeng enn andre jevnaldrende. 1 av 10 oppnår ikke grunnskolepoeng. Ungdommer med barnevernserfaring oppnår også lavere grunnskolekarakterer i engelsk, norsk og matte. I matematikk ligger disse ungdommene en hel standpunktskarakter under andre jevnaldrende (2,6 vs. 3,6). Unge med erfaring fra barnevernet fullfører også i mindre grad videregående opplæring, enn unge uten barnevernserfaring. Kun 4 av 10 fullfører videregående på utvidet normert tid (5 år for studieforberedende utdanningsprogrammer, 6 år for yrkesfag), mot 8 av 10 blant andre unge.

Sterkere eksamensresultater i matematikk på 10. trinn

Det er kun små endringer i snittkarakteren i de enkelte fagene – både til eksamen og standpunkt – sammenlignet med foregående skoleår. Unntak er skriftlig eksamen i matematikk, hvor snittkarakteren går opp fra 2,9 til 3,3.

Til sammen fikk 27 prosent karakteren 1 eller 2 til matematikkeksamen på 10. trinn skoleåret 2015-16. I 2014-15 var tilsvarende andel 42 prosent. Andelen elever som får karakteren 1 har sunket fra 15 til 7 prosent. Til sammenlikning får kun 2 og 1 prosent av elevene karakteren 1 på eksamen i henholdsvis engelsk og norsk hovedmål på 10 trinn skoleåret 2015-16.

En av grunnene til at eksamenskarakterene har gått opp, ser ut til å være endringer i eksamensoppgavene. Etter flere år med svake og varierende karakterer gjennomførte Matematikksenteret en evaluering av eksamen i matematikk for 10. trinn. Tilbakemeldingene fra denne og en intern evaluering i Utdanningsdirektoratet førte til endringer av eksamen våren 2016. De viktigste justeringene er at færre deloppgaver avhenger av hverandre, og at det er noen flere oppgaver på lavt og middels nivå. I tillegg er språket blitt mer presist og arbeidsmengden noe mindre, slik at elevene har bedre til tid hver oppgave. Disse endringene ser ut til å slå positivt ut på elevenes karakterer.

Størst forskjell mellom jenter og gutter til eksamen i norsk hovedmål

Jentene får i gjennomsnitt høyere karakterer enn guttene i så å si alle fag, både til standpunkt og eksamen på 10. trinn. Det er kun i kroppsøving at guttene får høyere karakterer enn jentene. Karakterforskjellene er størst i norsk hovedmål og norsk sidemål (figur 5.12). I matematikk skiller det lite mellom gutter og jenter.

Figur 5.12 Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter. 2015-16. Gjennomsnitt.

figur-5-12-skriftlige-eksamenskarakterer-og-standpunktkarakterer-for-gutter-og-jenter-2015-16-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Elever med høyt utdannede foreldre får bedre karakterer

Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og karakterene til standpunkt og eksamen på 10. trinn (figur 5.13). Forskjellen er størst for skriftlig eksamen i matematikk, der elever med foreldre med lang, høyere utdanning i gjennomsnitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskole eller lavere. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen litt over ett karakterpoeng.

Figur 5.13 Eksamens- og standpunktkarakterer for 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2016. Gjennomsnitt.

figur-5-13-eksamens-og-standpunktkarakterer-for-10-trinn-fordelt-pa-foreldrenes-utdanningsniva-2016-gjennomsnitt

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken)

Skolebidragsindikatorer

  • Skolebidragsindikatorer er gjennomsnittsresultatet for elevene på skolen på nasjonale prøver eller eksamen, justert for elevenes familiebakgrunn og/eller tidligere resultater på nasjonale prøver.
  • Familiebakgrunn er sosioøkonomiske kjennetegn ved elevene, som foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn. Det justeres for familiebakgrunn i beregningen av skolebidragsindikatorer. (Steffensen m.fl. 2017)

Skolenes bidrag til elevenes læring

Sammenhengen mellom familiebakgrunn og hvor godt elevene gjøre det på skolen er godt dokumentert. Det er imidlertid økt interesse for variasjoner i skolene og kommunens bidrag til elevenes læring (Steffensen m.fl. 2017).

Forskjeller i resultater mellom skoler er mindre i Norge enn i mange andre land (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016). Det henger blant annet sammen med at norske grunnskoleelever ikke velger seg til bestemte skoler, men går på nærskolen. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn ser også ut til å ha mindre betydning for elevenes resultater enn i andre land (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Forskjeller i justerte resultater mellom skoler, det vil si skolebidragene, er igjen betydelig mindre enn dette. SSB konkluderer med at betydningen av å være elev på en av skolene som bidrar mest, kontra en av skolene som bidrar minst, utgjør en klar forskjell, men det betyr en god del mindre for elevens resultater enn det å ha høyt utdannede versus lavt utdannede foreldre.

Flere tall