5 - Læringsresultater

5.1 Nasjonale prøver

Nasjonale prøver

Resultatene fra nasjonale prøver blir publisert på en skala der gjennomsnittet i 2014 ble satt til 50 skalapoeng. I tillegg publiserer vi fordelingen av elever på ulike mestringsnivåer. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Grensene for hvert av nivåene ble fastsatt for prøvene i engelsk og regning i 2014. For disse prøvene er det derfor mulig å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra et år til et annet. For lesing vil dette være mulig fra 2017. Først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på alle prøvene

Det er små forskjeller i resultatene på nasjonale prøver mellom fylkene. Med noen unntak presterer elevene i alle fylkene i nærheten av det nasjonale snittet på 50 skalapoeng på alle de nasjonale prøvene. Oslo og Akershus er de eneste fylkene som har resultater over landsgjennomsnittet på alle de nasjonale prøvene, både på 5. og 8. trinn. Forskjellen mellom kommuner og skoler er betydelig større.

Det er særlig Oslo som utmerker seg positivt. Oslo ligger fem skalapoeng over Østfold, Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag i regning på 5. trinn (figur 5.1). Ser vi på mestringsnivåer, blir forskjellene enda tydeligere.

I regning presterer om lag 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået, mens andelen er rundt 18 prosent i Nordland og Nord-Trøndelag. Nasjonalt ligger 25 prosent av elevene på det høyeste nivået i regning. Forskjellene er mindre når vi sammenligner andelen elever på laveste mestringsnivå. Vi ser det samme mønsteret i engelsk og lesing.

Forskjellene mellom fylkene er omtrent de samme på tvers av trinn og prøver.

Figur 5.1 Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2016-17. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-1-resultater-pa-nasjonale-prover-i-regning-5-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2016-17-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Også for lesing på 8. trinn er det i andelen elever på det høyeste mestringsnivået at forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene er størst. I Oslo presterer 21 prosent på høyeste nivå, mens det nasjonale snittet er på 12 prosent. Andelen varierer fra 7 til 15 prosent i de andre fylkene.

Figur 5.2 Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2016-17. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-2-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-8-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2016-17-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Store variasjoner mellom skoler

Spredningen i resultater på skolenivå innenfor fylket, målt i standardavvik, viser at det er store variasjoner i resultatene på skolene innenfor det enkelte fylket. I regning på 5. trinn er det Sogn og Fjordane, Finnmark og Oppland som har størst spredning i resultatene på skolenivå. I lesing på 8. trinn er det størst spredning i resultatene på skolenivå i Oslo og i de fire nordligste fylkene.

Spredning mellom kommuner innad i fylker

Gjennomsnittsresultatene for fylkene dekker over den store spredningen mellom kommunene innad i fylket. Ved å vise hver kommune som et punkt på fylkesaksen får vi frem forskjellene mellom kommuner i samme fylke. Det er kommunen som har ansvar for de offentlige grunnskolene.

Det er relativt stor spredning mellom kommunene i alle fylkene. Det er minst forskjeller mellom kommunene i Aust-Agder, Vest-Agder og Troms.

Figur 5.3 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn for kommuner*. Gjennomsnitt 2014-2016. Gjennomsnittlige skalapoeng.

*Kun kommuner med 20 eller flere elever er med

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Tendens til at færre elever presterer på lavest mestringsnivå i regning

På nasjonalt nivå er det ingen endring i gjennomsnittlige skalapoeng på prøvene i engelsk og regning fra 2014 til 2016, verken på 5. eller 8. trinn. I regning har det blitt litt færre elever som presterer på det laveste mestringsnivået, både på 5. og 8. trinn, men det er for tidlig å si om en så liten forskjell er en tilfeldig variasjon eller en trend.

Hovedmønsteret er at elevenes prestasjoner på nasjonale prøver i regning i de fleste fylker har endret seg minimalt fra 2014 til 2016. Noen fylker har likevel en større nedgang i andelen elever på laveste mestringsnivå enn den gjennomsnittlige endringen på nasjonalt nivå som er på 2 prosentpoeng. Dette gjelder Vestfold som har seks prosentpoeng færre elever på det laveste mestringsnivået, og Nordland som har fem prosentpoeng færre elever på laveste nivå, sammenlignet med 2014.

Figur 5.4 Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå. 2014-2016. Prosent.

figur-5-4-resultater-pa-nasjonale-prover-i-regning-5-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-2014-2016-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Jentene gjør det bedre enn guttene på leseprøven

Jentene gjør det bedre enn guttene på nasjonale prøver i lesing både på 5. trinn og 8. trinn, mens det motsatte er tilfellet på regneprøven. På nasjonale prøver i engelsk varierer kjønnsforskjellene litt mellom trinnene.

  • På 5. trinn har jentene i snitt ett skalapoeng mer på leseprøven enn guttene, mens guttene har to poeng mer enn jentene på både engelsk- og regneprøven.
  • På 8. trinn har jentene i snitt to skalapoeng mer enn guttene på leseprøven, mens guttene har to skalapoeng mer enn jentene på regneprøven.
  • På engelskprøven på 8. trinn gjør guttene og jentene det likt.

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser noen særtrekk for gutter og jenter.

  • På alle de tre prøvene på 5. trinn presterer jentene i noe større grad enn guttene på det mellomste mestringsnivået.
  • På leseprøven på 8. trinn ser vi at det er ti prosentpoeng flere gutter enn jenter på de to laveste mestringsnivåene, og åtte prosentpoeng flere jenter enn gutter på de to øverste mestringsnivåene.

Figur 5.5 Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for elever på 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2016-17. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Fordelingene av resultatene på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn viser at spredningen er ganske lik for gutter og jenter. Men de to fordelingene skiller seg likevel fra hverandre ved at guttene i større grad enn jentene presterer under snittet, og jentene i større grad over snittet på 50 skalapoeng.

Figur 5.6 Resultater på nasjonale prøver i lesing for elever på 8. trinn, fordelt på kjønn. 2016-17. Gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-6-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-for-elever-pa-8-trinn-fordelt-pa-kjonn-2016-17-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Også i PISA-undersøkelsene presterer jentene bedre enn guttene i lesing, selv om denne forskjellen er mindre i 2015 enn den har vært tidligere (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Høy deltakelse på nasjonale prøver

Det er generelt høy deltakelse på de nasjonale prøvene. På 5. trinn deltar mellom 93 og 94 prosent og på 8. trinn deltar 96 prosent av elevene. I utgangspunktet skal alle elever delta, men elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan bli fritatt fra nasjonale prøver hvis det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven.

Mellom 4 og 5 prosent blir fritatt fra nasjonale prøver på 5. trinn. Den samlede andelen av elever med vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, er omtrent like stor på 8. trinn som på 5. trinn. Likevel er det færre, kun 3 prosent, som blir fritatt fra de nasjonale prøvene på 8. trinn. Det er en svak økning i andelen elever som blir fritatt fra engelsk- og regneprøvene på både 5. og 8. trinn, og dette har vært en trend i mange år. Når det gjelder lesing, er det ingen endringer fra i fjor i andelen elever som blir fritatt.

I tillegg til de elevene som blir fritatt, er det også elever som ikke deltar på de nasjonale prøvene på grunn av sykdom eller annet dokumentert eller udokumentert fravær.

Andelen elever som er registrert med «ikke deltatt» på nasjonale prøver, er omtrent lik både på tvers av prøver og trinn. Det har vært en nedgang i andelen med «ikke deltatt» på samtlige prøver sammenlignet med i fjor.

Figur 5.7 Elever som har deltatt, er fritatt eller ikke har deltatt på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. 2016-17. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Nesten dobbelt så mange gutter som jenter får fritak fra nasjonale prøver. Det henger sammen med at nesten 70 prosent av dem som får spesialundervisning, er gutter. Fritaksandelen blant innvandrerelever er relativt stor sammenlignet med andre elever, særlig på leseprøven. 17 prosent av innvandrerelevene på 5. trinn blir fritatt fra denne prøven (Statistisk sentralbyrå 2015). Vi har ikke tall som sier noe om årsaken til at elever med innvandrerbakgrunn blir fritatt fra nasjonale prøver. Vi kan anta at dette i stor grad skyldes at mange innvandrerelever får særskilt språkopplæring, selv om noen av disse elevene også blir fritatt fordi de har enkeltvedtak om spesialundervisning.

Andelen som blir fritatt, varierer mellom de ti største kommunene

Hovedårsaken til at fritaksandelen varierer, er at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring varierer mellom kommunene.

Oslo fritar høyest andel elever og det skyldes i hovedsak at Oslo har mange elever som får særskilt språkopplæring.

Tromsø har den høyeste andelen elever totalt som ikke deltar på prøvene, enten på grunn av fritak eller dokumentert eller udokumentert fravær. Totalt er det 7 prosent som ikke deltar på den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn.

Sandnes og Stavanger har den største i økningen i andelen elever som deltar på leseprøven sammenlignet med i fjor med drøyt 2 prosent i Sandnes og i underkant av 5 prosent i Stavanger. Dette har skjedd samtidig som at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring har gått svakt opp i de to kommunene.

Fritak har minimal effekt på resultatene i store kommuner

Analyser der man inkluderer alle elever med fritak i resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn ved å anta at de ville hatt lavest mulig skalapoeng, viser at fritaket har minimal effekt på resultatene i store kommuner. For små kommuner og skoler kan imidlertid fritaket ha stor effekt på resultatene, fordi resultatene for små enheter påvirkes mer av enkeltprestasjoner, og derfor kan variere mye fra år til år.

Figur 5.8 Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning på 8. trinn, fordelt på de ti største kommunene. 2016-17. Prosent.

figur-5-8-elever-som-blir-fritatt-fra-nasjonale-prover-i-lesing-og-elever-med-saerskilt-norskopplaering-ogeller-spesialundervisning-pa-8-trinn-fordelt-pa-de-ti-storste-kommunene-2016-17-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten, Grunnskolens informasjonssystem)