4 - Økonomiressurser

4.4 Kostnader til videregående opplæring

Oslo er både en kommune og en fylkeskommune

Oslo brukte 6,4 prosent av egne disponible midler til videregående opplæring i skole. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune. Det betyr at Oslo har mange flere utgiftsposter enn andre fylkeskommuner, f.eks. barnehage, grunnskole og eldreomsorg. Utgiftene til videregående opplæring utgjør derfor en lavere andel av de totale utgiftene for Oslo enn for ordinære fylkeskommuner.

Videregående opplæring er en fylkeskommunal oppgave, og i 2016 brukte fylkeskommunene over 31 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og arbeidsliv. I tillegg brukte staten 1,5 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler, fylkeskommunene brukte nærmere 460 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne, og Lånekassen tildelte nærmere 2 milliarder kroner i stipend.

Over halvparten av fylkeskommunens totale driftsutgifter går til videregående opplæring

Fylkeskommunene brukte nærmere 28 milliarder kroner på videregående skoler i 2016, en nedgang på 0,5 prosent fra 2015. Tallet inkluderer blant annet utgifter til undervisning, lokaler, særskilt tilpasset opplæring, oppfølgingstjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Nedgangen kan blant annet skyldes at en høyere andel av elevene går på studieforberedende utdanningsprogrammer, der utgiftene per elev er lavere enn på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Fylkeskommunene bruker i tillegg nærmere 3,2 milliarder kroner til fagopplæring i arbeidslivet, en økning på 8 prosent fra 2015. Økningen kan skyldes flere lærlinger, samt økte satser per lærling.

Videregående opplæring utgjør en stor del av fylkeskommunens oppgaver. I 2016 brukte fylkeskommunene (Oslo unntatt) 52 prosent av egne disponible midler til videregående opplæring.

En elev i videregående opplæring koster 158 200 kroner

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 158 200 kroner per elev i videregående opplæring. Det er i overkant av 46 000 kroner mer per elev enn for grunnskolen.

I totalutgiftene til videregående opplæring skiller vi mellom direkte og indirekte utgifter. De direkte utgiftene har tilknytning til et bestemt utdanningsprogram. Lønnsutgiftene utgjør 92 prosent av de direkte utgiftene til videregående opplæring. Indirekte utgifter kan ikke knyttes til et utdanningsprogram, og er utgifter til skolelokaler, skoleforvaltning, pedagogisk ledelse, spesialundervisning, særskilt tilrettelegging, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten.

Det er store variasjoner i utgifter per elev mellom fylkeskommunene, men de er ikke like store som for grunnskolen. Finnmark, som bruker mest, brukte 53 700 kroner mer enn Oslo som brukte minst. Finnmark brukte 24 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Oslo brukte 10 prosent mindre enn gjennomsnittet per elev (figur 4.8). Det er særlig de indirekte utgiftene som varierer mellom fylkene. Nordland og Finnmark har betydelig høyere indirekte utgifter enn andre fylker.

Figur 4.8 Driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på fylke. 2016. Kroner.

figur-4-8-driftsutgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-fylke-2016-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 2017)

Endringer i utdanningsprogrammene fra høsten 2016

Medier og kommunikasjon er fra høsten 2016 et studieforberedende utdanningsprogram. I tallene fra KOSTRA telles utgiftene fortsatt som et yrkesfaglig program. Kunst design og arkitektur er et nytt utdanningsprogram fra høsten 2016, og har derfor kun med elever på Vg1.

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer er dyrere enn studieforberedende

En elev på yrkesfag kostet i gjennomsnitt 27 300 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende, noe som i hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell på yrkesfag. Utgiftene varierer også betydelig mellom de ulike utdanningsprogrammene (figur 4.9). I gjennomsnitt kostet et utdanningsprogram 97 500 kroner per elev. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster nærmere 169 600 kroner per elev, mens studiespesialisering koster 64 600 per elev.

Fra 2015 til 2016 har det vært en nedgang i utgiftene på de fleste utdanningsprogrammene. Nedgangen er størst på naturbruk med 6800 kroner per elev.

Figur 4.9 Direkte driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utdanningsprogram*. 2016. Kroner.

figur-4-9-direkte-driftsutgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-utdanningsprogram-2016-kroner

*Utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur var nytt i 2016, slik at det kun er ett halvt år som ligger til grunn for kostnaden per elev.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 2017)

2,6 milliarder kroner til spesialundervisning og særskilt tilrettelegging i videregående opplæring

I 2016 brukte fylkeskommunene nærmere 2,6 milliarder kroner på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging. Det utgjør litt over 9 prosent av fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring. I utgifter til særskilt tilrettelegging inngår utgifter til innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever og til særskilt norskopplæring.

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 14 900 kroner per elev på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging i videregående. Nordland, som brukte mest i 2016, brukte 26 prosent mer enn gjennomsnittet. Oslo, som brukte minst, brukte 19 prosent mindre enn gjennomsnittet.

Tilskudd til frittstående videregående skoler økte med 2 prosent

I 2016 mottok videregående friskoler i Norge omtrent 1,5 milliarder kroner i ordinært statstilskudd, en økning på 2 prosent fra 2015. Økningen skyldes i hovedsak økte tilskuddssatser per elev. I 2016 var 21 prosent av de videregående skolene friskoler, og 8 prosent av elevene gikk på disse videregående skolene.

Videregående skoler som er godkjent etter friskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige videregående skoler. I tillegg har skolene som får et slikt tilskudd, mulighet til å kreve inn skolepenger på opptil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Størrelsen på tilskuddet påvirkes i stor grad av hvilket utdanningsprogram en elev går på. I 2016 varierte tilskuddet fra 118 200 kroner per elev på studiespesialisering til 194 700 kroner per elev på naturbruk.

Lånekassen tildeler 2 milliarder i stipend til elever i videregående opplæring

I tillegg til fylkeskommunenes finansiering og statlige tilskudd til elever i videregående opplæring tildelte Lånekassen nærmere 2 milliarder kroner gjennom ulike stipendordninger i skoleåret 2015-16. Til sammen får omtrent 160 800 elever i videregående opplæring stipend fra Lånekassen, i gjennomsnitt 13 100 kroner hver (Lånekassen 2017). Grunnstipendet og bostipendet utgjør den største andelen av tildelt stipend med 77 prosent. Grunnstipendet skal dekke levekostnader for elever fra familier med svak økonomi. Formålet med stipendet er at alle elever skal ha mulighet til å ta videregående opplæring, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Utstyrsstipendet er uavhengig av hvor mye foreldrene tjener. Det skal gå til nødvendig, individuelt utstyr som eleven trenger i opplæringen, for eksempel kokkeklær, kalkulator eller idrettsutstyr.

Økte utgifter til voksenopplæring

I 2016 brukte fylkeskommunene nærmere 460 millioner kroner på videregående opplæring i tilbud som er særskilt tilpasset voksne (KOSTRA 2017). Sammenlignet med 2015 er det en økning på 4,8 prosent. Tilbud som er særskilt tilpasset voksne, utgjør i overkant av 1 prosent av fylkeskommunenes disponible midler. Elever som deltar på lik linje med andre elever i ordinære klasser, regnes ikke med i tilbud som er særskilt tilpasset voksne, selv om de er eldre enn 24 år.

Norge har høyere utgifter til videregående opplæring enn de fleste andre land

Norge har betydelig høyere utgifter per elev på grunnskolen enn OECD-snittet. For videregående opplæring er avstanden enda større. Her er utgiftene 62 prosent høyere enn OECD-snittet (figur 4.10). Også sammenlignet med de andre nordiske landene har Norge høye utgifter per elev i videregående opplæring.

Figur 4.10 Utgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utvalgte land. 2013. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

figur-4-10-utgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-utvalgte-land-2013-kjopekraftsjusterte-tall-i-usd

Kilde: OECD (2016)