4 - Økonomiressurser

4.3 Kostnader til grunnskole

I 2016 brukte kommunene 67,7 milliarder kroner på de kommunale grunnskolene (KOSTRA 2017). Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på 1,1 milliarder kommer i tillegg. Staten gir i tillegg 2 milliarder kroner i statlige tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven.

Nesten en fjerdedel av kommunens utgifter går til grunnskolen

Kommunens utgifter til grunnskolen inkluderer utgifter til undervisning, drift, materiell, lokaler, skyss og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

23 prosent av kommunenes driftsutgifter gikk til grunnskolen i 2016. Kun kommunenes utgifter til drift av pleie- og omsorg, som er på 30 prosent, er større. Kommunene brukte litt over 1 prosent mer på å drifte grunnskolen i 2016 enn i 2015.

Driften av de offentlige grunnskolene i Norge blir i hovedsak finansiert av kommunene, men det finnes også enkelte statlige tilskuddsordninger. Det finnes for eksempel tilskuddsordninger til økt lærertetthet på barne- og ungdomstrinnet, leirskoleopplæring, opplæring i samisk og finsk i grunnskolen og opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.

112 200 kroner per elev i grunnskolen

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 112 200 kroner per år i 2016 (KOSTRA 2017). Av dette gikk 91 100 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 21 000 kroner gikk til lokaler og skyss (figur 4.5). Totalt sett har utgiftene per elev økt med i underkant av 1 prosent, noe som tilsvarer 800 kroner per elev fra 2015 til 2016.

Figur 4.5 Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på utgifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. 2012-2016. Kroner.

figur-4-5-driftsutgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utgifter-til-skoler-skolelokaler-og-skoleskyss-2012-2016-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA 2017)

De 100 minste kommunene bruker 62 prosent mer per elev enn de 10 største

  • De 100 minste kommunene*, etter antall elever, bruker i gjennomsnitt 170 000 kroner per elev.
  • Gjennomsnittet for de ti største kommunene, etter antall elever, er i underkant av 105 100 kr kroner per elev (KOSTRA 2017).
  • Skolestørrelsen har mest å si for kommunens kostnader per elev.

*De 100 minste kommunene som vi har data for per mars 2017

Forskjeller i utgiftene per elev i grunnskolen

Alle elever i Norge har de samme rettighetene til opplæring uavhengig av hvor de bor. Samtidig varierer utgiftene per elev svært mye mellom kommunene (figur 4.6):

  • 5 prosent av kommunene bruker mindre enn 100 000 kroner per elev. 16 prosent av elevene går på skole i disse kommunene.
  • 36 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 til 120 000 kroner per elev. 66 prosent av elevene går på skole i disse kommunene.
  • 58 prosent av kommunene bruker mer enn 120 000 kroner per elev. 18 prosent av elevene går på skole i disse kommunene.

Figur 4.6 Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2016. Prosent.

figur-4-6-kommuner-og-grunnskoleelever-fordelt-pa-kommunens-driftsutgifter-per-elev-2016-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA 2017)

Skolestørrelsen har størst innvirkning på hvor mye kommunene bruker på grunnskolen

En spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til undervisning i små grupper, og dermed høyere utgifter per elev til lærerlønn. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter.

Økning i utgifter til skolefritidsordningen (SFO)

Alle kommuner er forpliktet til å ha en skolefritidsordning (SFO) for elevene på 1.-4. trinn og for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn. Driften av kommunale skolefritidsordninger summerte seg til 4,4 milliarder kroner i 2016 (KOSTRA 2017). Foreldrebetalingen utgjorde 75 prosent av driftsutgiftene, mens de øvrige utgiftene i hovedsak dekkes av kommunene. Utgiftene til drift av SFO har økt med 3 prosent siden 2015.

Økning i tilskudd til frittstående grunnskoler

I 2016 var det 238 private grunnskoler, og 3 prosent av alle elevene gikk på disse skolene. De statlige tilskuddene til frittstående grunnskoler i Norge utgjorde rundt 2 milliarder kroner i 2016. Utgiftene har økt med 9 prosent siden 2015. Økningen skyldes både flere elever og økte satser per elev.

Grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven, får tilskudd som tilsvarer 85 prosent av driftsutgiftene i offentlige skoler. I tillegg kan skolene kreve inn skolepenger på inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddssatsene varierer ut fra antall elever og fordelingen på barne- og ungdomstrinnet. Satsene til en grunnskole som er godkjent etter friskoleloven, blir beregnet med utgangspunkt i kommunenes utgifter til de kommunale grunnskolene.

Høyere utgifter per elev i Norge enn i de fleste andre land

Norge har høyere utgifter per elev i grunnskolen enn våre naboland, og betydelig mer enn gjennomsnittet i OECD (figur 4.7). Forskjellene er størst på barnetrinnet. I 2013 brukte Norge 57 prosent mer på barnetrinnet enn gjennomsnittet i OECD, noe som tilsvarer en økning på 2 prosentpoeng fra 2012. På ungdomstrinnet brukte Norge 41 prosent mer per elev i 2013 enn OECD-snittet, en økning på 2 prosentpoeng fra 2012. Norges utgifter per elev på ungdomstrinnet er ikke så ulike de tilsvarende utgiftene i Finland. En spredt befolkning og små skoler bidrar til de høye utgiftene per elev i Norge.

Figur 4.7 Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2013. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

figur-4-7-utgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utvalgte-land-2013-kjopekraftsjusterte-tall-i-usd

Kilde: OECD (2016)