4 - Økonomiressurser

4.2 Kostnader til barnehage

Kommunene brukte totalt 42,7 milliarder kroner på barnehager i 2016, en økning på drøye 1 prosent fra 2015. Beløpet inkluderer både kommunens utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager, mens foreldrebetaling kommer i tillegg (KOSTRA 2017). Totalt gikk 15 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2016. Andelen varierer fra 5 prosent i noen kommuner til 21 prosent i andre kommuner. Det er kun utgiftene til grunnskole og pleie- og omsorg som er større (KOSTRA 2017).

I 2015 var kostnadene til barnehage, inkludert foreldrebetaling, på 49 milliarder kroner (Lunder m.fl. 2017). Beregningene gjennomføres basert på blant annet årsregnskapene, og de nyeste tallene man kan analysere er derfor for regnskapsåret 2015. 26 milliarder gikk til kommunale barnehager og 23 milliarder til private barnehager. Kostnadene inkluderer kommunale tilskudd, foreldrebetaling, øremerkede tilskudd og andre omkostninger. Økningen i totale kostnader til barnehagene fra 2014 til 2015 var på 2 prosent (Lunder m.fl. 2017).

Kommunale tilskudd og foreldrebetaling finansierer barnehagene

Kommunene finansierer størsteparten av utgiftene både til de offentlige og de private barnehagene. Det resterende dekkes i stor grad av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen (figur 4.1). Staten gir tilskudd til samisk barnehagetilbud, tiltak for å bedre den norskspråklige utviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage og svømming i barnehagene.

Foreldrene skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. De skal heller ikke betale mer enn seks prosent av husholdningens samlede inntekt for en barnehageplass. Foreldrebetalingen er dermed det som er minst av makspris og seks prosent av inntekten.

Figur 4.1 Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2015. Prosent.

figur-4-1-finansiering-av-barnehager-fordelt-pa-eierform-2015-prosent

Kilde: Lunder m.fl. (2017)

I gjennomsnitt betalte en husholdning 2663 kroner for en barnehageplass i januar 2017 (Myklatun 2017). Dette inkluderer kostpenger og tilleggsutgifter. Fra januar 2017 er maksprisen på 2730 kroner per måned.

Nærmere halvparten av kommunens utgifter går til private barnehager

I 2016 var 54 prosent av barnehagene private. Tilskuddene til private barnehager utgjør 46 prosent av kommunens totale utgifter til barnehagedrift (KOSTRA 2017). Det har vært en stabil økning siden 2011, da tilskuddet til private barnehager var i underkant av 43 prosent.

Kostnadene per barn i kommunale barnehager er i gjennomsnitt 10 prosent høyere enn i private barnehager (Lunder m.fl. 2017). En betydelig del av denne forskjellen skyldes at kommunale barnehager har flere barn med behov for særskilt tilrettelegging. I tillegg er det høyere personalkostnader i kommunale barnehager enn i private. Høyere personalkostnader i kommunale barnehager skyldes i stor grad høyere pensjonskostnader. Fra 2014 til 2015 har imidlertid kostnadsforskjellene mellom kommunale og private barnehager blitt betydelig mindre (figur 4.2). Denne endringen kan i stor grad forklares av at pensjonsutgiftene i kommunale barnehager har blitt lavere, samtidig som de har økt i private barnehager (Lunder m.fl. 2017).

Figur 4.2 Kostnader* per heltidsplass i barnehagen, store barn. 2011-2015. Kroner.

figur-4-2-kostnader-per-heltidsplass-i-barnehagen-store-barn-2011-2015-kroner

*Ekskludert særskilt tilrettelegging

Kilde: Lunder m.fl. (2017)

150 600 kroner per barn i barnehage

I 2016 brukte kommunene i gjennomsnitt 150 600 kroner per barn i barnehagen (KOSTRA 2017). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 122 100 til over 289 700 kroner per barn (figur 4.3). 78 prosent av barna går i barnehager i kommuner som bruker mellom 130 000 og 160 000 kroner per barn i barnehagen.

Figur 4.3 Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per barn. 2016. Prosent.

figur-4-3-kommuner-og-barnehagebarn-fordelt-pa-kommunens-driftsutgifter-per-barn-2016-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL) og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 2017)

Barnas alder og oppholdstid påvirker kommunenes utgifter

Det er høyere krav til pedagogisk bemanning for barn under tre år enn for barn over tre år. Det er også vanlig å ha flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. En barnehageplass for små barn er dermed dyrere enn for store barn. I noen kommuner utgjør små barn knapt 16 prosent av barna i barnehage, mens de i andre kommuner utgjør over 50 prosent. Utgiftene per barn er også avhengig av oppholdstiden i barnehagen. Her er det stor variasjon mellom kommunene. Andelen barn med heltidsplass varierer fra 17 prosent til opp mot 100 prosent i enkelte kommuner. Med heltidsplass menes det her avtalt oppholdstid i barnehage på 41 timer eller mer per uke.

For å bedre kunne sammenligne hvor mye kommunene bruker per barn, trenger vi et standardisert mål. Derfor beregner vi en heltidsekvivalent, som vil si at vi:

  1. Regner om deltidsplasser til heltidsplasser.
  2. Legger til grunn at utgiftene til et barn under tre år tilsvarer utgiftene til 1,8 barn over tre år, slik det gjøres i utregning av tilskudd til private barnehager (Jf. forskrift om tilskudd til private barnehager).

Når vi gjør dette, blir utgiftene per stort barn med heltidsplass 115 300 kroner. Det er en økning på 3 prosent fra 2015. I resten av kapittelet mener vi barn over tre år med heltidsplass når vi skriver om utgifter per barn.

Når vi justerer for barnas alder og oppholdstid, ser også kostnadsbildet litt annerledes ut (figur 4.4):

  • 58 prosent av kommunene bruker mindre enn 120 000 kroner per barn. 71 prosent av barna bor i disse kommunene.
  • 42 prosent av kommunene bruker mer enn 120 000 kroner per barn, mens 29 prosent av barna bor i disse kommunene (Utdanningsdirektoratet/KOSTRA 2017).

Figur 4.4 Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per heltidsekvivalent*. 2016. Prosent.

figur-4-4-kommuner-og-barnehagebarn-fordelt-pa-kommunens-driftsutgifter-per-heltidsekvivalent-2016-prosent

*Det vil si at tallene er korrigert for alder og oppholdstid

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL) og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 2017)

Kommuner med små barnehager har høyere utgifter per barn

Kommuner med en spredt befolkning har ofte små barnehager for å unngå for lang reisevei for barna og foreldrene. Små barnehager har færre barn å fordele utgiftene på enn større barnehager. Kommuner med små barnehager har derfor høyere utgifter per barn.

Høyere inntekt i private barnehager gir både økte kostnader og økt overskudd

Inntektene til private barnehager varierer over tid og mellom barnehager. En analyse av inntektsforskjeller i private barnehager, viser at en økning i inntekt fordeles både på økte driftsutgifter og økt overskudd (Lunder m.fl. 2017). Ved stabilt økte inntekter over tid går en større del til utgifter, noe som tilsier at barnehagene velger å styrke driften, for eksempel ved økt bemanning. På kort sikt har inntektsøkninger en betydelig større effekt på overskuddet. Dette skyldes trolig at det er vanskelig å endre driften raskt i tråd med høyere inntekt, i tillegg til at barnehagene kanskje vil avvente og se om inntektsøkningen er varig før de øker kostnadene (Lunder m.fl. 2017).

Tilskuddssatser for driftstilskudd til private ordinære barnehager

Hver kommune beregner driftstilskuddet til private barnehager på bakgrunn av driftsutgiftene til egne kommunale barnehager. Beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret.

2016 var det første året tall for driftstilskudd til private barnehager ble samlet inn, og tallene viser derfor tilskuddssatser for private barnehager for 2017.

Nasjonale satser: De nasjonale satsene for 2017 er satt til 199 800 kroner for barn under tre år, og 96 300 kroner for barn over tre år. Det er bare kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager som kan benytte seg av de nasjonale satsene. 25 kommuner oppgir at de bruker nasjonale satser.

Egne satser: 253 kommuner utarbeider egne satser for driftstilskudd for 2017:

  • Barn under tre år: I 2017 er gjennomsnittlig tilskuddssats 196 100 kroner for barn under tre år. Tilskuddet varierer fra 156 100 til 288 600 kroner. 69 prosent av kommunene har beregnet et lavere tilskudd til private barnehager enn nasjonal sats for barn under tre år.
  • Barn over tre år: Gjennomsnittlig tilskuddssats for barn over tre år er 95 300 kroner i 2017. Tilskuddet varierer fra 76 500 til 150 400 kroner mellom kommunene. 36 prosent av barnehagene som utarbeider egne tilskuddssatser har en sats som er høyere enn de nasjonale satsene for barn over tre år. (Utdanningsdirektoratet/BASIL).

Nasjonale ordninger for reduksjon i foreldrebetaling og gratis kjernetid:

  • Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til en husholdning, skal de ha en redusert pris. I 2017 gjelder dette husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 500 500 kroner per år.
  • Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med en samlet årsinntekt lavere enn 417 000 kroner, rett på 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

433 millioner kroner til redusert foreldrebetaling for husholdninger med lav inntekt

Totalt 25 900 husholdninger har fått innvilget reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2016. Til sammen har 33 300 barn fått lavere oppholdsbetaling på grunn av lav inntekt, mens 18 200 barn har fått innvilget gratis kjernetid. Det er 5500 flere husholdninger og 8000 flere barn som får inntekstredusert foreldrebetaling sammenlignet med 2015. Det er også 8000 flere barn som får gratis kjernetid i barnehage.

I tillegg har en del kommuner mer sjenerøse ordninger for husholdninger med lav inntekt. Noen kommuner og bydeler gir reduksjon i foreldrebetalingen ved høyere inntektsgrense enn minimumskravet i forskrift. Til sammen har kommunene innvilget 2150 friplasser i barnehage.

Kommunene har brukt over 433 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2016 (Utdanningsdirektoratet/BASIL). Dette er nesten en dobling fra 2015. Grunner til økningen kan være bedre kjennskap til ordningene og utvidelse av retten til gratis kjernetid for 3-åringer.

Lokale ordninger

  • Som en del av Groruddalssatsingen har bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna i Oslo gratis kjernetid (20 timer i uken) til alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under 603 000 kroner.
  • I Drammen kommune får i overkant 600 barn i husholdninger med lav inntekt gratis barnehage.
  • Beiarn og Nesseby/Unjargga kommune tilbyr gratis barnehage til alle barn.
  • Modalen, Sør-Aurdal, Berg og Larvik kommune har lavere foreldrebetaling enn fastsatt maksimalpris for alle inntektsgrupper.

Søskenmoderasjon til nærmere 45 000 barn

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 42 700 barn omfattes av søskenmoderasjon for barn nummer 2. 93 prosent av kommunene har 50 prosent søskenmoderasjon for barn 3 eller flere. Mer enn 2000 barn er omfattet av søskenmoderasjon for barn nummer 3.