1 - Barnehage

1.7 Kompetanse i barnehagen

Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017).

Veiledning av nyutdannede virker positivt

Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017). Det er et mål at alle nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole skal få tilbud om veiledning. 6 av 10 nyutdannede nytilsatte lærere i barnehager og skoler har mottatt veiledning. Det er vanligere med en intern veileder i skolen enn det er i barnehagen. 82 prosent av lærerne svarer at de har intern veileder, mens bare 34 prosent av barnehagelærerne svarer det samme. I barnehagene er det mer vanlig med ekstern veileder (51 prosent) (Rambøll 2016a).

Målet med veiledningsordningen er å sikre en god overgang mellom utdanning og yrke, og bidra til å rekruttere, utvikle og beholde dyktige barnehagelærere og lærere. De som har mottatt veiledning, har positive erfaringer, barnehagelærere noe mer enn lærere i skolen. Nytilsatte nyutdannede som har fått eller får veiledning, er mer positive i vurderingen av sitt første år i jobb, sammenlignet med de som ikke har fått veiledning (Rambøll 2016a). Det er nå besluttet å utforme nasjonale retningslinjer for veiledningsordningen.

Fagbrev bidrar til å heve kvaliteten

Åtte av ti kommuner legger til rette for at ansatte skal kunne ta fagbrev som praksiskandidater. De aller fleste kommunene tar inn lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget (Bråten og Tønder 2015).

Ledere og fagarbeidere mener fagbrevet bidrar til å heve kvaliteten i arbeidet i barnehager og skoler/skolefritidsordning (SFO). Det viser en kvalitativ studie i to kommuner som har satset spesielt på å øke fagarbeiderandelen. Fagarbeiderne har større faglig trygghet, større bevissthet om valg av aktiviteter for barna og et utviklet fagspråk som bidrar til å synliggjøre kompetansen og til å styrke og utvikle fagmiljøet på arbeidsplassen (Bråten og Tønder 2015). I barnehagene er det flere eksempler enn i skolen på at barnehage- og ungdomsarbeidere får mer ansvar og blir møtt med større forventninger enn assistenter uten fagbrev. Undersøkelsen viser også at det i stor grad er opp til den enkelte pedagogiske leder å definere fagarbeidernes arbeidsoppgaver.

Mange barnehager kjenner til og jobber med kompetansestrategien

Over 90 prosent av barnehagene kjenner til og mer enn 60 prosent arbeider med et eller flere av satsingsområdene i «Kompetanse for framtidens barnehage – Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020». Strategien har fire satsingsområder

  • Godt språkmiljø for alle barn
  • Danning og kulturelt mangfold
  • Pedagogisk ledelse
  • Barn med særskilte behov

«Godt språkmiljø for alle barn» er det området flest barnehager arbeider mye med, mens langt færre oppgir å jobbe mye med «Danning og kulturelt mangfold». De største barnehagene oppgir i større grad enn små barnehager at de arbeider med satsingsområdene «Pedagogisk ledelse» og «Barn med særskilte behov» (Naper mfl. 2017).

Blant strategitiltakene er det barnehagebasert kompetanseutvikling, veiledning av nyansatte, nyutdannede barnehagelærere og lederutdanning for styrere som er de mest brukte. Dette framgår av en pågående evaluering (Naper mfl. 2017).

Pedagogisk leder er rollemodell og veileder

Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017).

Den nye rammeplanen påpeker at den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet.

Forskning viser at pedagogiske ledere bruker sin kunnskap i uformelle situasjoner i hverdagsarbeidet ved å

  • tilby og gi spontan faglig veiledning til personalet i aktuelle praksissituasjoner på avdelingen.
  • opptre som rollemodeller i pedagogisk arbeid med barn.
  • sette ord på erfaringer og løfte fram sine tanker om det som foregår på avdelingen.
  • støtte ønskede pedagogiske praksiser som benyttes av ansatte på avdelingen.

(Hognestad 2016)

Barnehagene benytter de nasjonale sentrene mer

De 10 nasjonale sentrene skal bidra til å nå sektormålene som er satt for barnehagen og grunnopplæringen. Sentrene skal blant annet utvikle, systematisere og formidle gratis nettbaserte ressurser og støttemateriell. Andelen styrere som oppgir å benytte seg av de ulike sentrene varierer, og følgende tre sentre brukes mest

  • Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (41 prosent),
  • Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (34 prosent) og
  • Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (31 prosent).

Alle ti sentrene benyttes mer i 2016 enn i 2014.