1 - Barnehage

1.3 Barnehager

Det er 5980 barnehager i Norge. 46 prosent av barnehagene er kommunale og 54 prosent er private. 50 prosent av barna går i kommunale barnehager. Det har blitt færre barnehager de siste årene, og det skyldes i hovedsak at det har blitt færre familiebarnehager og åpne barnehager.

Figur 1.5 Barnehager fordelt på driftsform. 2012-2016. Antall og prosent.

figur-1-5-barnehager-fordelt-pa-driftsform-2012-2016-antall-og-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Familiebarnehager og åpne barnehager

En familiebarnehage er en liten barnehageenhet som drives i et privat hjem. I hver enhet/gruppe kan det være opp til fem barn. I hovedsak er det en assistent som utfører det daglige arbeidet mens en barnehagelærer er styrer og gir pedagogisk veiledning hver uke.

En åpen barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet hvor det ikke går en fast gruppe barn, men hvor barn og foreldre/omsorgsperson kan komme sammen med andre en viss tid per dag. Virksomheten ledes av en barnehagelærer og er basert på at de voksne som følger barna tar aktivt del i barnehagens aktiviteter.

Barnehager som ikke er familiebarnehager eller åpne barnehager omtales som ordinære barnehager.

1,5 prosent av barna går i familiebarnehage

I 2016 var det totalt 578 familiebarnehager, de fleste private. Nesten 250 familiebarnehager er lagt ned siden 2012. Det har i samme periode blitt 2200 færre barn som går i familiebarnehage. I dag går 1,5 prosent av barn i barnehage i familiebarnehager. To tredjedeler av barna som går i familiebarnehage, er under tre år (figur 1.6).

Totalt er det 165 åpne barnehager, omtrent 25 færre enn i 2012. Tilbud om åpne barnehager finnes først og fremst i de største kommunene.

Flertallet av barna går i en mellomstor barnehage

Etter flere år med vekst, har nå antallet barn som går i de største barnehagene flatet ut (figur 1.7). Totalt finnes det 360 barnehager med mer enn 100 barn. 45 000 barn går i de største barnehagene, og det utgjør 16 prosent av alle barn i barnehage. Det vanligste er at barn går i mellomstore barnehager, det vil si barnehager med mellom 51 og 75 barn.

Figur 1.6 Barn i familiebarnehager fordelt på alder. 2012-2016. Antall.

figur-1-6-barn-i-familiebarnehager-fordelt-pa-alder-2012-2016-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Figur 1.7 Barn etter barnehagens størrelse. 2012-2016. Antall.

figur-1-7-barn-etter-barnehagens-storrelse-2012-2016-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Avdelingsfri barnehage

I en avdelingsfri barnehage er store deler av barnehagens areal felles for alle barna i barnehagen. Dette fellesarealet deles gjerne inn i spesialrom, hvor de ansatte kan fordele seg og være tilgjengelige for alle barna, på tvers av gruppetilhørighet.

De fleste barnehagene er organisert i avdelinger

90 prosent av alle barnehager er organisert i avdelinger og det har blitt vanligere med avdelingsfrie barnehager de siste årene. Det er vanligere med avdelingsfri organisering i de største barnehagene (figur 1.8).

Figur 1.8 Avdelingsfrie og avdelingsbaserte barnehager etter barnehagestørrelse. 2016. Prosent.

figur-1-8-avdelingsfrie-og-avdelingsbaserte-barnehager-etter-barnehagestorrelse-2016-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Gruppestørrelse

Med gruppestørrelse menes hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for. Gruppestørrelse sier noe om barnehagens organisering og hvor mange andre barn det enkelte barn forholder seg mest til i det daglige, ikke hvor mange ansatte det er per barn.

Stabil gruppestørrelse

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn. For de eldste barna (3–5 år) er den 18. For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen (se figur 1.9).

Det er relativt stor variasjon i gruppestørrelse mellom barnehager. Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har over 1000 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene (figur 1.9).

Det er noe forskjell i vanligste gruppestørrelse for kommunale og private barnehager. I kommunale barnehager er 9 barn den vanligste gruppestørrelsen for småbarnsgrupper, mens den er på 14 i private barnehager. For storbarnsgrupper er den vanligste gruppestørrelsen 18 barn i både kommunale og private barnehager.

Nærmere 10 prosent av barnehagene oppgir å ha større grupper enn 15 for små barn og større enn 24 for store barn. Mange av barnehagene med 24 barn som vanligst gruppestørrelse for store barn ligger i Oslo.

Figur 1.9 Barnehager fordelt etter vanligste gruppestørrelse. 2016. Antall.

figur-1-9-barnehager-fordelt-etter-vanligste-gruppestorrelse-2016-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Leke- og oppholdsareal

Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og litt over 5 kvadratmeter per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne.

Nesten alle barnehager oppfyller den veiledende normen for leke- og oppholdsareal

Det gjennomsnittlige netto leke- og oppholdsarealet per barn er 5,6 kvadratmeter i 2016, et tall som har vært forholdsvis stabilt siden 2008. Det er litt større areal per barn i kommunale barnehager enn i private. 90 prosent av barnehagene oppfyller den veiledende normen for leke- og oppholdsareal per barn.

Mange friluftsbarnehager

Det er 1615 barnehager som oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir nesten 500 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det er nesten 10 prosent av alle barnehager.

Figur 1.10 Barnehagens profil. 2016. Antall.

figur-1-10-barnehagens-profil-2016-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Rett til barnehageplass

Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass. Dersom barnet fyller ett år innen august det året det blir søkt om plass, har barnet rett på plass innen utgangen av august. Dersom barnet fyller ett år i september eller oktober det året det blir søkt, har barnet rett på plass innen utgangen av den måneden barnet blir født.

Færre barn på venteliste

Per 15.12.2016 var det totalt 8300 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er 2000 færre enn i 2015 (tabell 1.2). Barn på venteliste viser til barn det er søkt plass for, men som ikke har fått innvilget plass per 15. desember 2016.

Alle landets kommuner oppfyller retten til plass. At et barn ikke får plass kan skyldes barnets alder, at foreldrene har søkt etter fristen for hovedopptaket eller fordi barnet bor i en annen kommune enn den det er søkt plass i.

I 2015 har 84 prosent av kommunene ett hovedopptak med supplerende opptak ved ledig kapasitet. De andre kommunene har enten flere hovedopptak, løpende opptak eller andre ordninger.

Tabell 1.2 Barn på venteliste. 2014-2016. Antall.

Alder 0 år 1 år uten
rett til plass
1 år med
rett til plass
2 år 3 år 4 år 5 år Sum barn
2014 2 398 1 263 1 882 1 178 800 551 262 8 334
2015 3 883 1 420 2 017 1 300 854 581 356 10 411
2016 2 790 1 707* 1 189* 1 173 639 525 308 8 331

*I 2016 ble retten til plass for 1-åringer utvidet til også gjelde barn født i september og oktober.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Når regnes barna som 3 år?

Når kommunen legger til rette for barnehageplasser, må den blant annet ta hensyn til behovet for plasser for barn over og under tre år ved beregning av pedagognormen. 57 prosent av barnehagene bruker august eller senere som tidspunkt for når et barn som fyller tre år i løpet av året, regnes som en treåring. 20 prosent av barnehagene oppgir at alle barn blir regnet som treåringer fra januar det året de fyller tre år. Kun 6 prosent av barnehagene svarer at de benytter barnets fødselsmåned og blant dem som gjør det er det mange små barnehager (Naper mfl. 2017).