8.4 Selvoppfatning og forventing om mestring

Her vil vi se nærmere på norske elever selvoppfatning og deres forventning om mestring i matematikk og IKT.

Mange norske elever opplever at de ikke er flinke i matematikk

Nesten 60 prosent av elevene oppfatter at de er flinke i matematikk, men mindre enn 40 prosent oppfatter at de forstår det aller vanskeligste i matematikktimene. På spørsmål om elevenes selvoppfatning svarte flere elever i 2012 enn i 2003 at de oppfatter at de er flinke og får gode karakterer i matematikk, se figur 8.14. Likevel er de norske elevene de eneste i Norden med lavere selvoppfatning enn gjennomsnittet i OECD, og selvoppfatningen er sterkere relatert til resultater i matematikk i Norge enn i snittet i OECD.

Forventning om mestring og selvoppfatning

Forventning om mestring eller mestringsforventning (self-efficacy) blir definert som en persons tro på at en gjennom egne evner kan klare en konkret oppgave. Slik forventning definerer hvordan personer føler, tenker, motiveres og oppfører seg (Bandura 1994, Skaalvik og Skaalvik 2013).

Selvoppfatning (self-concept) kan defineres som enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten som en person har om seg selv. Den oppfatningen en person har om seg selv, er en viktig forutsetning for personens tanker, følelser, motiver og handlinger. En persons selvoppfatning er ofte relativt stabil Skaalvik og Skaalvik 2013.

Sammenhengen mellom elevenes forventing om mestring og selvoppfatning på den ene siden, og elevenes innsats, motivasjon og utholdenhet på den andre, er godt dokumentert (Sulkunen m.fl. 2014, Throndsen og Hatlevik 2015, Skaalvik og Skaalvik 2013, og 2015, Bandura 1997, Pintrich og Schunk 2002). Derfor er det også en klar sammenheng mellom elevenes selvoppfatning og forventning om mestring og deres faglige resultater Skaalvik og Skaalvik 2015.

Figur 8.12 Modell for sammenhengen mellom faglig selvoppfatning og prestasjoner på skolen.

Kilde: Skaalvik og Skaalvik 2013

Figur 8.13 Sammenhengen mellom reell mestring, opplevd mestring, forventing om mestring og motivasjon

Kilde: Skaalvik og Skaalvik 2013

Høy selvoppfatning i IKT

Norske elever har høy selvoppfatning i IKT, se figur 8.16. For eksempel svarer over 90 prosent av elevene at de synes det er lett å lære nye programmer på datamaskinen. Det er små forskjeller mellom norske elever og det internasjonale elevsnittet.

Elevenes forventing om mestring henger sammen med deres digitale ferdigheter. De norske elevene har høyere forventing om mestring i grunnleggende og generell IKT-kompetanse, men har lavere forventing om mestring enn det internasjonale snittet når oppgavene blir mer avanserte (Throndsen og Hatlevik 2015). Dette gjenspeiles også i noen grad internasjonalt, men ikke i så stor grad som for de norske elevene.

Mange elever er fornøyde med seg selv

Selvoppfatning er ikke det samme som selvbilde eller selvverd, men det er en sterk sammenheng mellom selvoppfatning og selvverd (Skaalvik og Skaalvik 2013). Åtte av ti elever på ungdomstrinnet er fornøyde med hvordan de er og liker seg selv. Det store flertallet av norske ungdommer har altså et positivt selvbilde. Et positivt selvbilde handler i stor grad om venner, og for jenter i betydelig grad også om utseende (NOVA 2015), men det er også funnet sterke sammenhenger mellom følelsen av å greie seg godt på skolen og selvverd (Skaalvik og Skaalvik 2013). Elever med lav selvtillit har økt sannsynlighet for å bli arbeidsledige, og de har også større sannsynlighet for en rekke negative helsetilstander som å være deprimerte, ha et høyt alkoholforbruk, spiseforstyrrelser og overvekt senere i livet. Noe mer overraskende har en positiv selvoppfatning en negativ sammenheng med deltakelse i høyere utdanning (OECD 2015).

Figur 8.14 Andel elever som svarer «veldig lik meg» eller «nesten lik meg» på konstruktet Selvoppfatning. 2003 og 2012. Prosent.

figur-8-14-andel-elever-som-svarer-veldig-lik-meg-eller-nesten-lik-meg-pa-konstruktet-selvoppfatning-2003-og-2012-prosent

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

For utsagnene som er markert med stjerne (*), vises andelen som svarer «uenig eller svært uenig».

Figur 8.15 Selvoppfatning og Mestringsforventning. 2012. Konstruktverdier.*

figur-8-15-selvoppfatning-og-mestringsforventning-2012-konstruktverdier

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.

Figur 8.16 Elever som svarer at de er «Svært enig» eller «Enig» i utsagn om selvoppfatning (begrepet selvvurdering brukt i kilden). 2013. Prosent*.

figur-8-16-elever-som-svarer-at-de-er-svaert-enig-eller-enig-i-utsagn-om-selvoppfatning-begrepet-selvvurdering-brukt-i-kilden-2013-prosent

Kilde: ICILS 2013 i Throndsen og Hatlevik 2015

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.