8.3 Motivasjon og utholdenhet

Motivasjon i Elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen har flere spørsmål om elevenes motivasjon. Undersøkelsen skiller ikke mellom elevenes indre og ytre motivasjon, men har laget et konstrukt som rommer et bredt motivasjonsbegrep (mer om konstrukter i metodeboksen her).

Her vil vi ser nærmere på hva undersøkelser sier om elevenes motivasjon. Denne delen vektlegger særlig elevenes svar på Elevundersøkelsen og deres motivasjon og utholdenhet i matematikk.

Variasjon mellom kommunene i elevenes motivasjon

Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at elevenes motivasjon endrer seg lite over tid. Elevene er noe mer motiverte på 7. trinn og på Vg1 enn på 10. trinn, se figur 8.5. Det er også større spredning i motivasjonen hos 10.-klassingene, noe som betyr at det både er flere elever som er motiverte, og flere elever som ikke er motiverte enn på de andre trinnene. Relativt sett er det lite variasjon på nasjonalt nivå, men på kommunenivå er det variasjon. Kommunegjennomsnittet på konstruktet motivasjon varierer fra 4,0 hos kommunene med mest motiverte elever til 2,8 hos kommunene med minst motiverte elever.

Jentene er generelt noe mer motiverte enn guttene på alle trinn. Gode skoleprestasjoner har sammenheng med høy motivasjon for alle elevgruppene, med unntak av de høyest presterende elevene (Wendelborg 2016b).

Figur 8.5 Elevers motivasjon. 2015. Skala fra 1-5, der 5 er mest motivert.

figur-8-5-elevers-motivasjon-2015-skala-fra-1-5-der-5-er-mest-motivert

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Halvparten av elevene er interessert i det de lærer i matematikk

Omtrent hver tredje elev ser frem til matematikktimene, og halvparten er interessert i det de lærer. Norske elever svarer i mindre grad at de liker bøker om matematikk, ser frem til matematikktimene, arbeider med matematikk fordi de liker det, og at de er interessert i det de lærer i matematikk enn gjennomsnittet i OECD. Det er ikke større endringer i norske elevers indre motivasjon over tid (Jensen og Nortvedt 2013). Også de finske elevene har lavere motivasjon enn gjennomsnittet i OECD.

Figur 8.6 Elever som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Indre motivasjon. 2003 og 2012. Prosent.

figur-8-6-elever-som-er-enige-eller-svaert-enige-i-utsagnene-som-utgjor-konstruktet-indre-motivasjon-2003-og-2012-prosent

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

Motivasjon

Motivasjon er den prosessen der målorientert aktivitet igangsettes og vedvarer (Pintrich og Schunk 2002). Å ha interesse for et område eller en oppgave påvirker både hvilke aktiviteter eleven velger, og bidrar til å øke utholdenheten (Skaalvik og Skaalvik 2013).

Motivasjon deles ofte opp i indre og ytre motivasjon, avhengig av hva som er begrunnelsen eller målet med aktiviteten. Indre motivasjon refererer til å gjøre noe fordi det er interessant eller morsomt i seg selv. Elever som er indre motiverte, opplever glede over og interesse for et fag. Ytre motivasjon refererer til å gjøre noe fordi det fører til noe annet. Ytre motivasjon kan for eksempel handle om at elever ser matematikk som et nyttig redskap på veien videre. I en skolesituasjon kan en elev som i utgangspunktet ikke er indre motivert for en oppgave, likevel bli motivert til å gjennomføre oppgaven fordi resultatet kan være nyttig videre i livet (Ryan og Deci 2000).

Elevenes motivasjon og utholdenhet har betydning for deres læringsutbytte (Sulkunen m.fl. 2014, Jensen og Nortvedt 2013, Skolverket 2013, Bråten m.fl. 2014, Bråten og Strømsø 2011, Roe 2010). Motivasjon fremmer læring indirekte gjennom innsats, utholdenhet og læringsstrategier (Skaalvik og Skaalvik 2015). Å ha evne til å planlegge og gjennomføre en oppgave som inkluderer å være ansvarlig, utholdende og til å stole på, har stor betydning for om elevene når sine mål, kan samarbeide med andre og kontrollere egne følelser (OECD 2015). Elever som kan regulere følelsene sine, har bedre relasjoner på skolen. Dette øker engasjementet og motivasjonen og påvirker igjen elevenes resultater (Lai 2011).

Norske elever jobber med matematikk fordi det er nyttig

Norske elever er gjennomgående noe mer ytre motiverte enn de var i 2003, og de er mer ytre motiverte enn snittet i OECD når det gjelder matematikk, se figur 8.7 og figur 8.8. Omtrent 8 av 10 elever mener det er viktig å lære matematikk fordi det vil være til nytte i senere studier og arbeidsliv.

Norske elever er mer ytre motivert enn indre motivert når det gjelder matematikk. Det ser altså ut som de først og fremst jobber med matematikk fordi det er nyttig, og ikke først og fremst fordi de har lyst, i hvert fall sammenlignet med andre land. Samtidig er det også slik at aspektene ved motivasjon henger sammen. Det er både en tendens til at økt ytre motivasjon kan føre til økt indre motivasjon og opplevelse av tilhørighet, og at indre motivasjon kan knyttes til å se nytteverdien og å ha troen på egne evner i matematikk (OECD 2013).

Figur 8.7 Andel elever i Norge som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Ytre motivasjon (omtalt som Instrumentell motivasjon i den originale kilden). 2003 og 2012. Prosent.

figur-8-7-andel-elever-i-norge-som-er-enige-eller-svaert-enige-i-utsagnene-som-utgjor-konstruktet-ytre-motivasjon-omtalt-som-instrumentell-motivasjon-i-den-originale-kilden-2003-og-2012-prosent

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

Figur 8.8 Indre motivasjon og Ytre motivasjon. 2012. Konstruktverdier.*

figur-8-8-indre-motivasjon-og-ytre-motivasjon-2012-konstruktverdier

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.

Ludvigsen-utvalgets anbefalinger om å kunne lære

«Utvalget mener at elevene i fremtidens skole har behov for å kunne lære og videreutvikle egen kompetanse, både i skolen og på ulike arenaer senere i livet. Utvalget ser elevenes utvikling av metakognisjon og selvregulert læring som vesentlig for videre læring og understreker at disse områdene utvikles i samspill med lærere og medelever. I et kunnskapsbasert samfunns- og arbeidsliv stilles det krav om at den enkelte videreutvikler egen kunnskap og setter seg inn i nye kunnskapsområder gjennom livet. Ved å utvikle metakognisjon og selvregulering lærer elevene å engasjere seg i læringsprosessen på en måte som fremmer dybdelæring. Det kan også bidra til motivasjon for å lære på skolen og på andre arenaer. Å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere eget arbeid kan gi elevene gode arbeidsvaner i skolen og i videre utdanning og arbeidsliv.»

Kilde: Norsk offentlig utredning 2015: 8

Norske elever har lavest utholdenhet i matematikk i Norden

Elevenes utholdenhet har betydning for deres resultater i matematikk. Norske elever har gjennomgående lavere utholdenhet når det gjelder matematikk enn både gjennomsnittet i OECD og de øvrige nordiske landene. For eksempel svarer nesten 60 prosent av elevene at de kjenner seg igjen hos elever som lett gir opp når de jobber med en vanskelig oppgave. I OECD samlet er det under halvparten som kjenner seg igjen, se figur 8.9 og figur 8.10.

Utsettelsesatferd øker i løpet av ungdomstrinnet

Norske elever utsetter skolearbeidet i større grad utover i utdanningsløpet (Amundsen m.fl. 2016). På 10. trinn svarer nesten halvparten av elevene at de ofte utsetter skolearbeidet, selv om de har bestemt seg for å gjøre en innsats. Nesten 30 prosent svarer også at de ikke får gjort skolearbeidet, selv om de setter av tid til det. Det er særlig elever som ikke setter av tid til å gjøre skolearbeid, som utsetter det. Elever som utsetter, er mindre motiverte enn elever som ikke utsetter skolearbeidet, og det er større sammenheng mellom utsettelse og motivasjon enn mellom utsettelse og det å trives på skolen.

Figur 8.9 Andel elever svarer «veldig lik meg» eller «neste lik meg» på konstruktet Utholdenhet. 2012. Prosent.

figur-8-9-andel-elever-svarer-veldig-lik-meg-eller-neste-lik-meg-pa-konstruktet-utholdenhet-2012-prosent

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

For utsagnene som er markert med stjerne (*), vises andelen som svarer «ikke særlig lik meg» eller «ikke lik meg i det hele tatt».

Figur 8.10 Utholdenhet. 2012. Konstruktverdi*.

figur-8-10-utholdenhet-2012-konstruktverdi

Kilde: Jensen og Nortvedt 2013

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.

Figur 8.11 Utsettelsesatferd. 2015. Prosent

figur-8-11-utsettelsesatferd-2015-prosent

Kilde: Amundsen mfl. 2016