8.2 Læringsstrategier

I denne delen vil vi se nærmere på elevenes bruk av læringsstrategier med særlig vekt på strategibruk knyttet til lesing og forståelse av tekster.

Elevene velger kontrollstrategier i matematikk

Når elevene skal velge strategi i matematikk, svarer de fleste at de foretrekker å ta i bruk strategier for å kontrollere egen læring fremfor å ta i bruk utdypingsstrategier. De færreste elevene svarer at de bruker læringsstrategier som går ut på å lære utenat. De norske elevene svarer i noe større grad enn gjennomsnittet i OECD at de tar i bruk strategier for utdypning og å lære utenat, og i noe mindre grad at de tar i bruk strategier for å kontrollere egen læring.

Omtrent halvparten av elevene sier at de vil starte med å finne ut nøyaktig hva de skal lære, og hvilke begreper de ikke har forstått ordentlig når de arbeider med matematikk. Halvparten av elevene prøver også å finne ut hva som er det viktigste å lære, og like mange går gjennom eksempler mange ganger for å huske hvordan de skal løse matematikkoppgavene (OECD 2012a).

Figur 8.1 Elevenes svar på hvilke strategi de foretrekker i valget mellom å lære utenat, utdypingsstrategi eller kontrollstrategi. 2012. Prosent.

Kilde: OECD 2012 a og b.

Norske elever bruker i mindre grad strategier for å huske og forstå en tekst

Norske elever er dårligere enn gjennomsnittet i OECD og i de andre nordiske landene til å vurdere hvilke strategier som er gode når de skal forstå en tekst (mer om gjennomsnitt i OECD i metodeboksen her). Norske elever er noe bedre på å vurdere hvilke strategier som egner seg til å lage sammendrag av tekster, se figur 8.2.

Figur 8.2 Strategier for å huske og forstå og lage et sammendrag av teksten. 2009. Konstruktverdi.*

figur-8-2-strategier-for-a-huske-og-forsta-og-lage-et-sammendrag-av-teksten-2009-konstruktverdi

Kilde: OECD 2010

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.

Læringsstrategier

Læringsstrategier kan defineres som atferd og tanker som foregår underveis i læringsaktiviteten, og som påvirker og øker læringsutbyttet. Målet med en læringsstrategi kan for eksempel være å fokusere elevens oppmerksomhet, håndtere stress og prestasjonsangst, og etablere og opprettholde motivasjon. En læringsstrategi kan også påvirke måten en elev tilnærmer seg, strukturerer og integrerer ny kunnskap (Weinstein og Mayer 1983).

Læringsstrategier blir ofte beskrevet som fagovergripende. Samtidig knyttes opplæring av strategier også til fag eller områder i skolen, for eksempel lesestrategier eller realfagsstrategier. I PISA kategoriseres de ulike strategiene etter om de er kognitive (som elaborering og memorering) eller metakognitive (kontrollstrategier) (Hopfenbeck 2014), men her er det ikke et klart skille (Andreassen 2014, Furnes og Norman 2013). I Utdanningsspeilet vil vi bruke samlebetegnelsen læringsstrategier.

Opplæring i og bruk av læringsstrategier har betydning for elevenes læringsresultater (de Boer 2012, Bråten m.fl. 2014, Bråten og Anmarkrud 2011, Andreassen og Bråten 2011).

Halvparten av elevene sjekker om de har forstått det de har lest

Norske elever bruker i mindre grad læringsstrategier for å kontrollere egen lesing enn gjennomsnittet i OECD, se figur 8.3 og figur 8.4.

Under halvparten av de norske elevene oppgir at de starter med å finne ut nøyaktig hva de trenger å lære, mens nesten 70 prosent av elevene i OECD samlet svarer det samme. 2 av 5 norske elever forsøker å hente inn tilleggsinformasjon når det er noe de ikke forstår, eller forsøker å finne ut hvilke begreper de ikke har forstått. Halvparten av elevene sjekker om de har forstått det de har lest.

Den eneste strategien norske elever bruker noe mer enn gjennomsnittet, er at de i noe større grad forsøker å forstå stoffet bedre ved å knytte det til noe de kan fra før. De ligger omtrent på det internasjonale snittet når det gjelder å prøve å huske så mange detaljer som mulig, og når det gjelder å forsøke å finne ut hvordan lærestoffet kan brukes i det virkelige liv.

Elever som forsøker å huske innholdet i tekstene gjennom memorering, forstår tekstene dårligere enn de som ikke gjør det (Bråten Measuring 2011). I PISA har også det å lære utenat en negativ sammenheng med leseresultater. For de norske elevene hadde det å lære utenat tilnærmet ingen effekt på leseresultatet, og de brukte også i mindre grad enn gjennomsnittet i OECD strategier som går ut på å lære utenat.

Bruk av strategier har stor betydning i sammenstilling av informasjon fra ulike kilder

Flere studier har sett på elevenes forståelse når de skal sette sammen informasjon fra ulike kilder, multiple kilder. Elevenes forståelse av tekster henger sammen med deres forkunnskaper, erfaringer med liknende tekster, bevissthet om formålet med å lese tekstene og bruk av strategier. Et interessant funn er at bruk av riktige strategier kan ha like stor betydning for å forstå tekstene som elevenes faglige forkunnskaper (Bråten og Strømsø 2009, og 2011).

Figur 8.3 Elever som svarer at de ofte eller nesten alltid brukte strategiene som er beskrevet i spørsmålene. 2009. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 8.4 Kontrollstrategier, Utdypingsstrategier og å lære utenat. 2009. Konstruktverdi.*

figur-8-4-kontrollstrategier-utdypingsstrategier-og-a-laere-utenat-2009-konstruktverdi

Kilde: OECD 2010

*Standardiserte konstruktverdier der snittet i OECD er 0.