8.1 Å lære å lære

Metakognisjon og selvregulert læring

Metakognisjon handler om kunnskap om, overvåkning, kontroll og regulering av egen kognisjon. Litt enkelt sagt er metakognisjon tenkning om egen tenkning. Dette inkluderer å bruke kunnskap og strategier til å regulere tankene våre og løse problemer, og det inkluderer også å være bevisst på personlige egenskaper og ferdigheter (Flavell 1979, Brandmo 2014).

Selvregulering kan vi definere som prosessen der elevene selv aktiverer og opprettholder handlinger, kognisjoner og følelser som er systematisk orientert mot et mål (Pintrich og Schunk 2002). Selvregulert læring innebærer at eleven er i stand til å koordinere, kontrollere og styre sin egen motivasjon, kunnskap om strategier og metakognitive prosesser for å nå sine læringsmål (Brandmo 2014, Boekaerts 2010, De Corte 2010, Schneider og Stern 2010, Schunk 2008).

Metakognisjon er en forutsetning for selvregulering (Furnes og Norman 2013). Ofte knyttes begrepet metakognisjon primært til kognisjon, mens det er mer vanlig å inkludere også regulering av emosjoner, motivasjon, atferd og innsats når man definerer selvregulering (Brandmo 2014:207).

I årets temakapittel ser vi nærmere på undersøkelser og forskning som sier noe om hvordan norske elever lærer, og hva vi vet om hvordan norske lærere tilrettelegger for å utvikle elevenes læring. Sentrale begreper er metakognisjon og selvregulering.

Elever som kan styre egne læringsprosesser, er mer effektive når de jobber og setter seg høyere og mer relevante mål. De overvåker også egen læring bedre og er mer utholdende (De Corte 2010, Dumont og Istance 2010, Dinsmore m.fl. 2008). Det finnes også forskning som viser at opplæring i selvregulering har effekt på hva elevene lærer, hvordan de bruker ulike læringsstrategier, og hvor motiverte de er (Dignath m.fl. 2008, Winne og Perry 2000). I dette kapittelet ser vi nærmere på det kunnskapsgrunnlaget vi har om norske elevers bruk av læringsstrategier, motivasjon, utholdenhet, selvoppfatning og egen forventing om mestring.

Metakognisjon og selvregulering – sentralt for elevenes læring

Det er mange begreper som omtaler ulike aspekter ved det å kunne reflektere og kontrollere egen læring og tenkning. I Utdanningsspeilet bruker vi metakognisjon og selvregulering som overordnede begreper, se boks.

Fra forskning om metakognisjon og selvregulering vet vi at elevene lærer mer om de er bevisste på egne læringsstrategier (Zimmerman og Kitsantas 2005). Å ha og kunne bruke læringsstrategier er en forutsetning for selvregulering (Furnes og Norman 2013). Vi vil derfor se nærmere på hva vi vet om norske elevers læringsstrategier.

Forskningen om selvregulert læring har sett på betydningen av å håndtere og regulere egne følelser og egen motivasjon underveis i læringsprosessen. Læringslyst og motivasjon, og hvordan elevene opplever eierskap til det de skal lære, har betydning for innsatsen og utholdenheten i læringsarbeidet (Istance og Dumont m.fl. 2010, Zimmerman og Kitsantas 2005). I dette kapittelet presenterer vi derfor statistikk og forskning som viser noe av det vi vet om elevenes motivasjon og utholdenhet.

En viktig side ved selvregulering er å greie å fortsette arbeidet med en oppgave også når man opplever utfordringer. Her har elevens selvoppfatning og tro på egen mestring betydning. Vi ser derfor nærmere på statistikk og forskning om elevenes selvoppfatning og forventing om mestring.