7.9 Arbeidsliv og gjennomføring

73 prosent av elevene som startet i videregående opplæring i 2008, hadde fullført innen to år etter normert tid. Andelen har vært stabil i lang tid, og det er et mål at flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring. Fullføring innen to år etter normert tid viser imidlertid ikke hele bildet. Mange er fortsatt under opplæring på dette tidspunktet, og etter 10 år har andelen som har fullført økt til 78 prosent. I Norge er det også gode muligheter til å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksne. For eksempel tok over 8000 fag- eller svennebrev gjennom praksiskandidatordningen i 2014-15. Det er derfor flere 35-åringer enn 25-åringer i Norge som har fullført videregående opplæring.

Det å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. Den delen av befolkningen som ikke har fullført videregående opplæring, har større vansker med å få jobb. Samtidig er Norge blant de OECD-landene som har den laveste andelen unge voksne utenfor utdanning og arbeid.

Det er høy sysselsetting i Norge, og det er sammenheng mellom arbeidsmarkedsforhold og frafall i yrkesfag, viser en ny undersøkelse (von Simson 2016). I tider hvor det er lettere å få arbeid, øker sannsynligheten for at yrkesfagselever avslutter utdanningen. I 2014 var over halvparten av unge uten og utenfor videregående opplæring i arbeid.