7.2 Årsaker til forskjeller i gjennomføring

Selv om gjennomføringsandelen har vært stabil over lang tid, er det store forskjeller mellom ulike grupper i videregående opplæring.

Læringsresultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører

Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning. Se kapittel 5 om læringsresultater.

Elever med få grunnskolepoeng fullfører i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene, men forskjellene er relativt små. Kun 18 prosent av elever på studieforberedende med under 30 grunnskolepoeng fullførte i løpet av fem år, mens det på yrkesfag er 30 prosent. Elever med svake resultater fra grunnskolen ser ut til å ha best forutsetninger for å lykkes i utdanningsprogrammer med en velfungerende og godt forankret lærlingordning, for eksempel bygg- og anleggs- teknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Figur 7.3 Fullført videregående opplæring to år etter normert tid, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2008-kullet. Prosent.

figur-7-3-fullfort-videregaende-opplaering-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-antall-grunnskolepoeng-2008-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Grunnskolepoeng og gjennomføring

  • Elever med 25-29 grunnskolepoeng har dobbelt så stor sannsynlighet for å fullføre bygg- og anleggsteknikk, som de har for å fullføre studiespesialisering.
  • Kun 3 prosent av elever med 55 eller flere grunnskolepoeng velger yrkesfag. Alle disse fullførte i løpet av seks år.

Når vi ser på elever med like mange grunnskolepoeng, er det store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører. Av elever med mellom 30 og 34 grunnskolepoeng har 35 prosent fullført i Finnmark, mens andelen er 66 prosent i Aust-Agder. Det er mindre fylkesforskjeller blant elever med mange grunnskolepoeng. For elever med mellom 45 og 49 grunnskolepoeng skiller det kun 6 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest fullføringsandel.

Foreldrenes utdanningsnivå har ulik betydning i de ulike fylkene

Andelen som fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid, varierer mye mellom fylkene. Finnmark ligger lavest med 60 prosent, mens Sogn og Fjordane ligger høyest med 81 prosent.

Sogn og Fjordane har en høy fullføringsandel også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå. Ser vi på elever der foreldrenes høyeste utdanning er videregående opplæring, har 78 prosent av elevene fra Sogn og Fjordane fullført innen to år etter normert tid, mens andelen er 58 prosent i Finnmark. Det er vanskelig å si hva forskjellen skyldes. En undersøkelse som har studert de gode skoleresultatene i Sogn og Fjordane spesielt, fant at skolen og lærerens stilling i fylket og foreldrenes interesse for barnets skolearbeid er av stor betydning (Forskningsrådet 2014).

Jenter fullfører i større grad enn gutter

77 prosent av jentene i 2008-kullet fullførte videregående opplæring innen to år etter normert tid, mens andelen var 70 prosent for guttene. Ulikheten skyldes i stor grad at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen, slik du kan lese om i kapittel 5.

Lik sosial bakgrunn, ulik gjennomføring

Elever fra Sogn og Fjordane med foreldre med videregående utdanning som lengste utdanning har lik gjennomføring som elever fra Finnmark med foreldre med lang, høyere utdanning.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører i mindre grad enn øvrige elever

Ungdommer med innvandrerbakgrunn tar i større grad enn tidligere videregående opplæring. 78 prosent av innvandrerne i alderen 16-18 år var i videregående opplæring i 2015, en økning fra 64 prosent i 2010. Blant norskfødte med to innvandrerforeldre er andelen 93 prosent, som er på nivå med befolkningen for øvrig (SSB.no). I 1994 var 74 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre i videregående opplæring (Støren m.fl. 2007).

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i litt mindre grad enn øvrige elever. Fullføringsprosenten er 68 for norskfødte av innvandrerforeldre og 56 for elever som selv har innvandret.

Innvandrere fullfører i større grad videregående opplæring jo lenger de har bodd i Norge. Av innvandrere i alderen 25-30 år har halvparten av dem som kom til Norge i alderen 13-15 år, fullført og bestått videregående opplæring. Tilsvarende andel for dem som kom til Norge i alderen 16-18 år, er 40 prosent.

Det er større forskjeller i fullføringsandelen mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere enn det er mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever.

Figur 7.4 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på fylke. 2008-kullet. Prosent.

figur-7-4-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-fylke-2008-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innvandrere og innvandrerbakgrunn

Ungdommer med innvandrerbakgrunn er enten innvandrere (ungdom som selv har innvandret), eller ungdommer som er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Vi skiller ikke mellom ulik landbakgrunn.

Jenter med innvandrerbakgrunn fullfører i større grad enn gutter med innvandrerbakgrunn

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad som jenter i befolkningen for øvrig. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot betydelig lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og gutter i befolkningen for øvrig. Kjønnsforskjellen er også stor mellom innvandrergutter og innvandrerjenter. En kvalitativ studie peker på at mange gutter med innvandrerbakgrunn ikke tror utdanning vil hjelpe dem til å komme inn på arbeidsmarkedet (Rogstad 2016).

Større sosial mobilitet blant elever med innvandrerbakgrunn

Også for elever med innvandrerbakgrunn er det en sterk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og andelen som fullfører videregående opplæring. Det ser imidlertid ut til å være større sosial mobilitet hos elever med innvandrerbakgrunn enn ellers i befolkningen. Det vil si at det er en tendens til at elever med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning enn sine foreldre. I gruppen elever der foreldre kun har grunnskoleutdanning, ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i høyere grad enn øvrige elever.

Karakternivået fra grunnskolen forklarer mye av forskjellen i fullføringsandel mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Innvandrere hadde i gjennomsnitt 5,2 færre grunnskolepoeng enn øvrige elever i 2014. Norskfødte av to innvandrerforeldre har bare 1,8 grunnskolepoeng færre enn øvrige elever. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever med samme karakternivå og samme sosiale bakgrunn fullfører i like stor grad videregående opplæring. Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i større grad enn øvrige elever med samme sosiale bakgrunn og likt karakternivå fra grunnskolen (Falch m.fl. 2010). Tidligere forskning har vist at elever med innvandrerbakgrunn jobber mer med lekser, og de planlegger i større grad å ta høyere utdanning enn øvrige elever. Et ekstra driv hos minoritetselever vil altså kunne kompensere for andre faktorer og bidra til mindre forskjeller fra øvrige elever (Bakken 2014, Bakken 2003).

Figur 7.5 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2008-kullet. Prosent.

figur-7-5-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-for-innvandrere-norskfodte-med-innvandrerforeldre-og-ovrige-2008-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 7.6 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige, fordelt på foreldrenes høyest fullførte utdanning. 2008-kullet. Prosent.

figur-7-6-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-for-innvandrere-norskfodte-med-innvandrerforeldre-og-ovrige-fordelt-pa-foreldrenes-hoyest-fullforte-utdanning-2008-kullet

Kilde: Statistisk sentralbyrå