7.1 Andelen som fullfører videregående opplæring

Definisjoner

Vi måler vanligvis gjennomføring fem eller ti år etter påbegynt Vg1, eller innen to år etter normert tid. Innen to år etter normert tid vil i statistikken si etter fem år for studieforberedende utdanningsprogrammer og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Innen to år etter normert tid er det som i størst grad representerer elevenes rett til videregående opplæring (jamfør opplæringsloven § 3-1). Når vi skriver fullført innen to år etter normert tid, mener vi fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

I kapittelet brukes fullført om elever og lærlinger som har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev.

Fullført, men ikke bestått brukes om elever som har fullført Vg3, og lærlinger som har fullført læretiden, men som mangler karakter i et eller flere fag. Dette gjelder også de som har fullført sitt planlagte løp mot grunnkompetanse.

Det er et mål for grunnopplæringen at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette.

73 prosent av elevene fullfører innen to år etter normert tid

73 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2008 (2008-kullet), fullførte med vitnemål eller fag- eller svennebrev innen to år etter normert tid. Denne andelen har ligget stabilt mellom 70 og 74 prosent siden 1998-kullet.

Fullføringsandelen er høyere på studieforberedende utdanningsprogrammer enn den er på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 83 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2008, fullførte innen fem år, mens 63 prosent av de som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte innen seks år. Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektrofag fullfører og består 74 prosent med yrkes- eller studiekompetanse innen seks år, mens tilsvarende prosentandel er 47 for restaurant- og matfag.

Figur 7.1 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på studieretning. Utvikling fra 1998-kullet til 2008-kullet. Prosent.

figur-7-1-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-studieretning-utvikling-fra-1998-kullet-til-2008-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lav gjennomføring i restaurant- og matfag

Det kan være flere årsaker til den lave gjennom- føringen i restaurant- og matfag. Elevene som velger dette utdanningsprogrammet, har svake karakterer fra grunnskolen, og det er et høyt antall elever med særskilte behov. Videre har programmet svak forankring til arbeidslivet, særlig til matindustrien, og det er lave sjanser for læreplass. Det er også få som søker seg til påbygg til generell studiekompetanse (Andersen og Andresen 2016).

Gode muligheter for å fullføre videregående opplæring

I Norge er det gode muligheter for å ta videregående utdanning selv etter at ungdomsretten er brukt opp. Derfor ser vi at når vi måler etter ti år, øker andelen som fullfører med 6 prosentpoeng. Her er det variasjon mellom fylkene. I Finnmark øker fullføringsandelen med 11 prosentpoeng etter ti år, mens i Østfold og Akershus er økningen på 5 prosentpoeng.

Elever på yrkesfag har størst økning i fullførtandelen innen ti år. I 2004-kullet hadde 89 prosent av elevene som begynte på studieforberedende, og 69 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter ti år. Andelen fullførte øker mer for gutter enn for jenter både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Totalt har nesten 80 prosent oppnådd yrkes- eller studiekompetanse etter ti år.

Med en fullføringsandel på 73 prosent to år etter normert tid er Norge blant landene med lavest gjennomføring i videregående opplæring. I OECD-landene har i snitt 87 prosent av elevene gjennomført to år etter normert tid (OECD 2014). Det er særlig på yrkesfaglige utdanninger at gjennomføringen er lav i Norge. Her gjennomfører 63 prosent av norske elever innen to år etter normert tid, mens gjennomsnittet er 79 prosent i OECD. Det er imidlertid forskjeller i hva de ulike landene rapporterer til OECD. Flere land har toårige løp som blir rapportert inn som gjennomført videregående opplæring. Det har ikke Norge. Som vi skal se, har Norge langt lavere andel 20-24-åringer som ikke er i utdanning eller i arbeid, enn snittet i OECD.

Figur 7.2 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på utdanningsprogram. 2008-kullet. Prosent.

figur-7-2-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-utdanningsprogram-2008-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Flere tall