6.5 Mobbing og negative handlinger

Mobbing og andre negative handlinger har en negativ påvirkning på elevenes skolehverdag. Til sammen 3,7 prosent av elevene i Elevundersøkelsen oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Det er en liten nedgang fra 3,9 prosent i 2014. Mobbeandelen ser dermed ut til å ha stabilisert seg. I 2014 oppga 15,1 prosent av elevene at de hadde blitt utsatt for ulike negative handlinger på skolen. I 2015 hadde denne andelen sunket til 14,3 prosent (Wendelborg 2016a).

Mest verbale handlinger

Den negative atferden mellom elevene er i stor grad ulike verbale handlinger. Det vanligste er å bli gjort narr av eller ertet slik at de blir lei seg. Deretter er det mest vanlig å bli holdt utenfor, bli spredt løgner om og å få negative kommentarer om utseendet sitt. Fysiske handlinger som slag, spark, dytting og å bli holdt fast er mindre vanlig. Elever som utsettes for denne formen for atferd, oppgir å være mobbet oftere enn elever som opplever andre negative handlinger (Wendelborg 2016a).

Figur 6.4 Elever som blir utsatt for mobbing og andre negative handlinger 2-3 ganger i måneden eller mer. 2015. Prosent.

figur-6-4-elever-som-blir-utsatt-for-mobbing-og-andre-negative-handlinger-2-3-ganger-i-maneden-eller-mer-2015-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen (Wendelborg 2016a)

Like mange gutter og jenter mobbes på ungdomstrinnet

Elevundersøkelsen har de siste årene vist at mobbing avtar med økende alder i løpet av barnetrinnet, for så å øke igjen på ungdomstrinnet, se figur 6.5. Deretter synker andelen som mobbes i løpet av videregående opplæring. På barnetrinnene og i videregående opplæring er det flest gutter som utsettes på mobbing. På ungdomstrinnet ser vi imidlertid at kjønnsforskjellene viskes ut.

Figur 6.5 Elever som oppgir at de mobbes 2-3 ganger i måneden eller mer fordelt på kjønn og trinn. 2015. Prosent.

figur-6-5-elever-som-oppgir-at-de-mobbes-2-3-ganger-i-maneden-eller-mer-fordelt-pa-kjonn-og-trinn-2015-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen (Wendelborg 2016a)

Definisjon av mobbing og negative handlinger

Mobbing er i Elevundersøkelsen definert som «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». I den årlige Elevundersøkelsen svarer elevene på hvor ofte de har opplevd å bli utsatt for mobbing og ulike former for krenkelser på skolen. Når vi snakker om andelen elever som blir mobbet, er det andelen elever som oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere vi henviser til.

Negative handlinger er konkretisert som i) erting; ii) det å bli holdt utenfor, iii) spredning av løgner, iv) trusler, v) negative kommentarer om utseende, og vi) fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Når vi snakker om andelen elever som opplever negative handlinger, mener vi andelen elever som svarer at de har opplevd en eller flere typer negative handlinger to til tre ganger i måneden eller oftere (Wendelborg 2016a).

Elever med de laveste og høyeste karakterene mobbes mest

Elever med de laveste og høyeste karakterene mobbes mer enn andre elever. Som tidligere vist i dette kapittelet, trives også disse elevene dårligere på skolen. Blant elevene med de laveste karakterene oppgir 6,5 prosent at de mobbes jevnlig på skolen, se figur 6.6. For de med de høyeste karakterene er andelen 7,3. Mønsteret går igjen når det gjelder andre negative handlinger. Elevene med de høyeste og laveste karakterene er mer utsatt for å bli gjort narr av eller ertet, å bli holdt utenfor, å bli spredt løgner om, å motta trusler og for fysiske angrep. Forskjellene er ikke like sterke når det gjelder negative kommentarer om utseendet (Wendelborg og Caspersen 2016).

Uvisst omfang av digital mobbing

Flertallet av barn og unge i Norge, 77 prosent, bruker internett daglig, og hele 94 prosent av barn i alderen 9-16 år har tilgang til mobiltelefon (Medietilsynet 2014). I tråd med den høye bruken av digitale medier er det også mange som rapporterer å ha vært involvert i digital mobbing (Navarro m.fl. 2015). Tall fra norske studier viser at mellom 3 og 5 prosent har opplevd å bli mobbet digitalt, og at mellom 1,4 og 4,1 prosent har mobbet andre digitalt i løpet av den siste måneden (Hellevik og Øverlien 2013).

Et særtrekk ved den digitale mobbingen er muligheten for anonymitet. Den kan føre til at det blir sagt og gjort ting på internett som normalt ikke ville skje i en ansikt-til-ansikt-interaksjon (Zimbardo 2007). Anonymiteten kan bidra til at flere kan være med på å mobbe digitalt, og at selve mobbehandlingen kan bli av en alvorligere karakter enn ved ansikt-til-ansikt-mobbing (Hellevik og Øverlien 2013)

Blant elever som utsettes for negative opplevelser via internett eller mobiltelefon, handler det ofte om spredning av løgner, trusler eller negative kommentarer om utseendet.

Figur 6.6 Elever som mobbes og utsettes for negative handlinger fordelt etter karakterer. 2014. Prosent.

figur-6-6-elever-som-mobbes-og-utsettes-for-negative-handlinger-fordelt-etter-karakterer-2014-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen (Wendelborg og Caspersen 2016)

Tradisjonell mobbing kan være grobunn for digital mobbing

Et kjennetegn ved mobbing er at den som utsettes for handlingene, har vanskelig for å forsvare seg. I noen tilfeller kan elever som opplever mobbing ansikt-til-ansikt på skolen, begynne å mobbe andre digitalt, hvor de kan utføre handlingene mer anonymt (Ybarra og Mitchell 2004, Smith m.fl. 2008, Slonje m.fl. 2013). Det kan også se ut til at elever som betraktes som populære, mobbes mer på nett enn ansikt-til-ansikt. På nett er det lettere å nå frem til elevene som mange vil kvie seg for å mobbe mer åpenlyst (Oudmayer 2014).

Et positivt klassemiljø kan redusere mobbing

Mange lærere er opptatte av betydningen av et godt klassemiljø og legger vekt på sosiale aktiviteter som gir klassen felles positive opplevelser (Eriksen og Lyng 2015, Kofoed og Søndergaard 2009, Kofoed og Søndergaard 2013). I en klasse uten et godt klassemiljø eller «gyldig vi», kan det oppstå et statushierarki hvor noen elever er «inne» og andre er«ute», og mobbing og andre former for negativ atferd kan oppstå. For læreren kan det være vanskelig å observere samspillet mellom elevene og de ulike gruppene i klassen (Eriksen og Lyng 2015). Det er også en utfordring at noe av denne aktiviteten skjer på sosiale medier og dermed er vanskelig for læreren eller andre voksne å observere direkte (Staksrud 2013).

«Jentegreier» og gutter som ordner opp selv?

Lærerne som har blitt intervjuet om psykososialt skolemiljø, bruker uttrykk som «typiske jentegreier», «jentekonflikter» og «jentedramaer» når de beskriver negative handlinger mellom elevene (Eriksen og Lyng 2015). Ofte handler det om skjult og indirekte relasjonell aggresjon og mobbing: baksnakking, ryktespredning og utestenging/utfrysning. Lærerne bruker også betegnelser som «dronningoppførsel», «hoff» og konkurranse om å være den «deiligste jenta». Også dette knytter lærerne til kjønn: «Gutta ordner opp der og da. De er mer fredelige.»

Når elevene intervjues, kommer det frem at gutter også baksnakker, utestenger, sprer rykter, skaper «drama» og intriger (Eriksen og Lyng 2015). Dette stemmer også med det bildet som gis i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen viser at gutter i litt større grad utsettes for mer fysiske, negative handlinger som slag, spark og å bli holdt fast og trusler enn jentene, se figur 6.7. Jentene opplever i litt større grad enn guttene å bli gjort narr av, å bli spredt løgner om og å få negative kommentarer om utseendet. Men forskjellene er små, og både gutter og jenter opplever de ulike formene for negative handlinger. Det er kun når det gjelder å bli holdt utenfor, at det er en betydelig forskjell mellom jenter og gutter. 3,6 prosent av guttene og 7,5 prosent av jentene opplever å bli holdt utenfor 2-3 ganger i måneden eller oftere.

Å knytte atferd til kjønn gir en risiko for at noen former for negativt samspill blant gutter ikke blir sett blant lærerne. Elevene tror at oppfatningen om at guttene ordner opp selv og er ferdige med det, blant annet kan skyldes at guttene ikke vil vise at de blir lei seg når de utsettes for handlinger som gjerne omtales som «jentegreier». Når guttene biter denne formen for atferd i seg, blir det heller ikke så synlig for lærerne. Dermed kan skjulte former for plaging og mobbing – som vanligvis anses som typisk jentete – bli enda mer skjult for lærerne når det forekommer blant gutter (Eriksen og Lyng 2015).

Figur 6.7 Kjønnsfordeling for mobbing og ulike former for negative opplevelser. 2015. Prosent.

figur-6-7-kjonnsfordeling-for-mobbing-og-ulike-former-for-negative-opplevelser-2015-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen (upubliserte funn)

Skoleleder og skoleeier følger opp resultatene fra Elevundersøkelsen

Til sammen 90 prosent av skolelederne følger opp resultatene fra Elevundersøkelsen om krenkelser. Krenkelser er det vi har omtalt som negative handlinger tidligere i kapitlet (se figur 6.4). De vanligste måtene å følge opp på er ved å involvere elevene i det daglige arbeidet med skolemiljøet og å oppdatere og diskutere med personalet (Gjerustad og Waagene 2015).

Det er litt færre skoleeiere (70 prosent) som følger opp spørsmålene om krenkelser. På kommunenivå er den vanligste oppfølgingen å diskutere krenkelser på rektormøter, å etterspørre skolens planer for arbeid mot krenkelser og å rapportere til politisk ledelse. For fylkes- kommunene er involvering av brukerorganene, etterspørring etter skolens planer for arbeid mot krenkelser og diskusjon av krenkelser på rektormøter de vanligste måtene å følge opp resultatene på (Gjerustad og Waagene 2015).