6.3 Betydningen av psykisk helse for en god skolehverdag

Psykisk helse

Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som «en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet».

Mange elever har utfordringer knyttet til psykisk helse. For disse elevene kan skoledagen bli vanskelig. Den psykiske helsen kan påvirke både elevens trivsel på skolen og de faglige prestasjonene.

Psykisk helse er en del av skolens samfunnsmandat

Skolen skal lære bort mer enn fag. Den skal også ruste barn og unge til å møte livets utfordringer. Å legge til rette for god psykisk helse er en viktig del av skolens mandat (Bru m.fl. 2016). Skolefaglig læring er avhengig av elevenes evne og mulighet til å kunne konsentrere seg om læringsoppgavene i øyeblikket, og til å kunne opprettholde innsatsen for å lære over tid. Elevenes psykiske helse har vesentlig betydning for elevens muligheter til å klare dette (Richardson m.fl. 2012, Gustafson m.fl. 2010, Havik m.fl. 2015).

Psykiske plager på ungdomstrinnet

Relativt mange elever på ungdomstrinnet har ulike psykiske plager viser resultater fra Ungdata-studien (NOVA 2015). Ofte er disse plagene knyttet til symptomer på stress. Over 30 prosent av elevene sier at de i løpet av den siste uken har vært veldig eller ganske mye plaget av tanker om at «alt er et slit», eller at de «bekymrer seg for mye om ting», se figur 6.2. Rundt 20 prosent har vært veldig mye eller ganske mye plaget med «håpløshet med tanke på fremtiden», «følt seg ulykkelig, trist eller deprimert» eller «stiv eller anspent». Blant jenter på 10. trinn og i videregående opplæring er nær 1 av 4 så mye plaget at en kan betrakte det som tegn på depressive symptomer (NOVA 2015). Over 20 prosent av elevene har hatt søvnproblemer den siste uken (NOVA 2015).

Figur 6.2 Psykiske plager blant elever på ungdomstrinnet. 2014. Prosent.

figur-6-2-psykiske-plager-blant-elever-pa-ungdomstrinnet-2014-prosent

Kilde: NOVA 2015

Det er en nær sammenheng mellom manglende søvn og karakterer, hvor elever med mindre søvn i snitt har lavere karakterer sammenlignet med elever som sover mer (Hysing m.fl. 2016).
Det er også en del ungdommer som sliter med fysiske symptomer som hjertebank, hodepine, kvalme, magesmerter og nakke- og skuldersmerter. Til sammen 22 prosent av jentene og 12 prosent av guttene bruker reseptfrie medikamenter som Paracet ukentlig eller daglig. De fysiske plagene kan være et resultat av en stressende livsstil med krav og press på flere områder (NOVA 2015).

Elever med psykiske plager skulker mer

På ungdomstrinnet har totalt 21 prosent av elevene oppgitt at de har skulket skolen minst en gang det siste året. 4 prosent har skulket skolen mer enn fem ganger. Det kan være ulike grunner til at elever skulker skolen, og for noen elever kan skulkingen skyldes psykiske helseplager. Dette ser vi i figur 6.3 som viser at jo mer psykiske helseplager en elev har, jo mer oppgir eleven å ha skulket i løpet av de siste året (NOVA 2015).

Elever som har mye psykiske helseplager, har også en tendens til å bruke mer av rusmidler som alkohol, hasj og tobakk sammenlignet med elever som ikke har like mye psykiske plager (NOVA 2015).

Figur 6.3 Elever som har skulket det siste året, fordelt på kjønn og grad av psykiske helseplager. 2015. Prosent.

figur-6-3-elever-som-har-skulket-det-siste-aret-fordelt-pa-kjonn-og-grad-av-psykiske-helseplager-2015-prosent

Kilde: NOVA 2015

Skolen kan bli en bedre støtte for elever som sliter

Skolen er i en unik posisjon til å identifisere elever med psykiske helseproblemer og formidle hjelp til dem (Bru m.fl. 2016). Likevel mangler det en systematisk tenkning rundt og samlet strategi for hvordan de ulike ressursene i skolen kan brukes på best mulig måte for å hjelpe elevene. Utfordringene er ikke nødvendigvis knyttet til mangel på ansatte, men hvordan de ansatte brukes som ressurser for elevene (Borg m.fl. 2015).

Mange unge med psykiske helseproblemer søker ikke hjelp. Det kan skyldes at ungdom ikke vet hvem de skal henvende seg til, eller at det fortsatt er forbundet med stigma å innrømme at en har psykiske helseproblemer (Gullslett m.fl. 2014). Derfor er det viktig at skolen og lærerne vet hvordan de skal gå frem dersom de bekymrer seg for at en elev har en psykisk lidelse. Det er også vesentlig at skolen har kompetanse til å iverksette riktige tiltak, samt at de tar kontakt med andre hjelpetjenester ved behov (Borg m.fl. 2015).