6.2 Klassemiljø og lærerens betydning

Læringsmiljø

Med elevenes læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
Fem faktorer er sentrale:

  • Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
  • Positive relasjoner mellom elev og lærer
  • Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
  • Godt samarbeid mellom skole og hjem
  • God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Kilde: Bedre læringsmiljøsatsingen 2009 – 2014, Utdanningsdirektoratet

Klassemiljøet og klasseledelsen skaper en ramme for elevenes trivsel og for hvilke arbeidsrutiner klassen har for å lære. Arbeidsro i timene har også betydning for hvordan elevene opplever skoledagen.

Arbeidsro i klassen gir bedre resultater

I alt 64 prosent av elevene er helt eller litt enig i at det er god arbeidsro i timene (Wendelborg 2016a). Samtidig er 72 prosent helt eller litt enig i at klassen deres synes det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Klassemiljøet har betydning for klassens faglige prestasjoner. Blant annet har klasser med mye mobbing lavere karaktergjennomsnitt enn klasser som ikke har tilsvarende utfordringer (Strøm m.fl. 2013).

Vennskap skaper læring

Flertallet av elevene har gode venner på skolen. 76 prosent oppgir at de alltid har noen å være sammen med i friminuttene, og 18 prosent at de ofte har det (Wendelborg 2016a). Totalt 90 prosent av ungdomstrinnselevene er helt sikre på at de har minst én venn de kan stole fullstendig på og betro seg til. Selv om dette gir et positivt bilde, er det fortsatt nesten 10 prosent av elevene som mangler fortrolige venner, eller som ikke har noen de for tiden vil kalle venner. Det er en svak tendens til at jenter i større grad enn gutter ikke har fortrolige venner (NOVA 2015).

Mange barn og unge synes det beste med skolen er at de kan være sammen med venner (FUG 2012). De sosiale behovene er en viktig del av skolen. Når elever får tilfredsstilt sine sosiale behov, blir det også lettere å fokusere på læringsoppgaver og å utnytte det læringspotensialet som ligger i samarbeidet med medelever (Wang og Eccles 2012). Å ikke ha noen venner å støtte seg til og tilbringe tid sammen med, er en risikofaktor for å utvikle psykiske plager. Det er ikke antallet venner som er viktig, men kvaliteten på vennskapet (Holsen 2009, Kvello 2012).

Spørsmål som inngår i begrepene

Relasjon til læreren:
Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?
Opplever du at lærerne har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?

Lærelyst:
Er du interessert i å lære på skolen?
I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet.

Sosial trivsel:
Har du noen å være sammen med i friminuttene?
Hender det at du føler deg ensom på skolen?
Trives du sammen med elevene i gruppen/klassen din?

Å glede seg til å gå på skolen:
Jeg gleder meg til å gå på skolen.

Kilde: Elevundersøkelsen 2015

Klasseledelse har stor betydning for elevenes læringsutbytte

Læreren har et ansvar for elevene og for hvordan klassemiljøet utvikler seg. I tillegg til å se enkelteleven må læreren være bevisst på samspillet mellom elevene. En god relasjon til læreren er viktig for elevens lærelyst.

Lærerens evne til å lede klasser og inngå i sosiale relasjoner til elevene har stor betydning for elevenes sosiale og faglige læringsutbytte (Hattie 2009, Marzano 2009, Nordenbo 2008, Sabol og Pianta 2012, Hansen 2013, Michelet 2011, Bjerrum-Nielsen 2009, Eriksen og Lyng 2015).

En god klasseleder motiverer elevene til arbeidsinnsats, opprettholder ro, orden og forutsigbarhet i undervisningen og er engasjert og støttende i samspillet med elevene (Aasen m.fl. 2014). Elevene på sin side opplever seg likt og anerkjent. Det er viktig at læreren tilpasser strategier og væremåte etter hver enkelt elev. Særlig elever som strever faglig, drar nytte av at læreren forstår dem og har tro på deres muligheter (Nordenbo 2008, Sabol og Pianta 2012).

En trygg lærer har tro på seg selv og sin evne til å mestre utfordringer (Ogden 2012, Nordahl 2010). Ved å fremme ro, samarbeidsvilje, motivasjon og positiv atferd hos elevene kan læreren lettere få kontroll over klassen. Denne formen for klasseledelse betyr ikke at all uro og negativ atferd er fraværende i klassen, men at læreren i forkant har en strategi for å effektivt stoppe slik atferd når den oppstår (Drugli 2012).

De fleste elevene har en god relasjon til lærerne sine

Elevene mener stort sett at alle eller de fleste av lærerne deres bryr seg som dem og har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Likevel er det 14 prosent som opplever at bare noen få lærere bryr seg, og nesten 3 prosent som opplever at bare én eller ingen lærere bryr seg om dem Til sammen 12 prosent av elevene mener at bare noen få lærere har tro på at de kan gjøre det bra på skolen, og nær 4 prosent mener at ingen eller bare én lærer har tro på at de kan gjøre det bra (upubliserte funn fra Elevundersøkelsen 2015).

En god relasjon til læreren har betydning for elevers lærelyst

En analyse av resultatene i Elevundersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom:

  • Relasjon til læreren og lærelyst
  • Relasjon til læreren og å glede seg til å gå på skolen
  • Lærelyst og sosial trivsel
  • Lærelyst og å glede seg til å gå på skolen

Sammenhengene mellom relasjon til læreren og lærelyst og relasjon til læreren og å glede seg til å gå på skolen er sterkere enn sammenhengen mellom lærelyst og sosial trivsel. Dette tyder på at relasjonen til læreren har mer å si for elevens lærelyst enn elevens sosiale trivsel (upubliserte resultater fra Elevundersøkelsen 2015).