5.5. Høyt- og lavtpresterende elever

PISA-undersøkelsene viser at prestasjonene til de høytpresterende elevene i matematikk i de nordiske landene har blitt svakere fra 2003 til 2012. Mange er derfor bekymret for at rekrutteringen til tekniske og naturvitenskaplige studier skal svekkes. En studie har forsøkt å avdekke hvorfor prestasjonene til de 5 prosent beste elevene innenfor hvert av de nordiske landene blir svakere ved å sammenlikne resultater fra PISA-undersøkelsene i 2003 og 2012 (Nystrøm 2016).

De høytpresterende elevene bruker mer tid på matematikk i 2012 enn i 2003

Forskerne har sett på hvilke egenskaper som skiller de høytpresterende fra dem som presterer midt-på-treet, og hvordan dette har endret seg over tid.

Studiet avdekker en rekke forskjeller mellom de høytpresterende og de med middels prestasjoner. Høytpresterende elever har i større grad foreldre med høyere utdanningsnivå, større kulturell kapital og høyere sosioøkonomisk status. Det er flere gutter enn jenter blant de høytpresterende. Det er også forskjeller i måten høytpresterende studerer og tilegner seg kunnskap på i matematikk, og i hvilket forhold de har til faget og til skolen. Høytpresterende foretrekker i større grad kontroll-, utdypnings- og hukommelsesstrategier, og i mindre grad gruppearbeid. De blir også mer motivert av konkurranse-baserte læringssituasjoner. I tillegg har de et mer positivt forhold til skole og lærere, er mer selvdrevne, og har større selvsikkerhet i faget. De høyt presterende elevene i Norge rapporterer i 2012 at de bruker mer tid på å lære matematikk enn i 2003, men også at de er mindre interessert i matematikk.

Høy andel lavtpresterende i matematikk

Lavtpresterende er de som presterer på nivå 1 eller lavere på PISA-undersøkelsen i lesing, matematikk og/ eller naturfag. Dette er elever som når de er 15 år gamle vurderes å ikke ha de ferdighetene som kreves for å lykkes i videre utdanning, i arbeidslivet eller i voksenlivet (OECD 2016). Totalt i OECD-landene er det høyest andel lavtpresterende i matematikk, 23 prosent. I lesing og naturfag er 18 prosent av elevene på laveste nivå. I Norge ligger andelen lavt presterende tett på OECD-snittet.

Lavtpresterende elever har i gjennomsnitt større tendens til å skulke undervisningstimer eller dager, har mindre utholdenhet, motivasjon, interesse og selvtillit i matematikk enn elever med høyere prestasjoner (OECD 2016). Som vi har omtalt tidligere i dette kapittelet, er det også en sterk sammenheng mellom fravær og karakterer i matematikk. Studenter som har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste to ukene før PISA-testen, har nesten tre ganger større sannsynlighet for å være lavt presterende i matematikk enn elever som ikke har skulket skolen. I gjennomsnitt er lavt presterende elever mindre interessert i matematikk enn de som presterer på et høyere nivå. Denne forskjellen i interesse er spesielt stor i Norge.