5.3 Læringsresultater i videregående opplæring

Høy strykprosent i spansk I+II

33 prosent av dem som tar spansk fremmed- språk I+II stryker til eksamen. Dette er elever som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomstrinnet. For de som har hatt spansk på ungdomstrinnet og tar spansk II på vidergående, er strykandelen 14 prosent.

Som i grunnskolen, er standpunkt- og eksamenskarakterer i videregående opplæring stabile fra år til år. Unntaket er matematikk, der resultatene svinger noe mer.

Jentene gjør det bedre enn guttene i de fleste fag

Jentene har høyere standpunktkarakterer enn guttene i nesten alle fellesfagene. Forskjellen mellom jenter og gutter er størst i fagene norsk og samfunnsfag. Her får jentene i gjennomsnitt 0,4-0,5 karakterpoeng mer enn guttene.

Jentene gjør det også bedre enn guttene til eksamen i de fleste av fellesfagene. Det er størst forskjell i eksamenskarakterene i norsk, der jentene får 0,4 flere karakterpoeng enn guttene. I praktisk matematikk for påbygging til generell studiekompetanse (matematikk P-Y) er det like resultater for jenter og gutter, både til standpunkt og eksamen. I teoretisk matematikk for studieforberedende utdanningsprogram (matematikk 1P) på Vg1 får også gutter og jenter samme snittkarakter til eksamen.

Det er størst forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren i praktisk matematikk. Det skiller 0,9 karakterpoeng mellom gjennomsnittlig karakter til standpunkt og eksamen. Når vi sammenligner eksamen og standpunktkarakterer til de samme elevene, får 77 prosent lavere karakter til eksamen i praktisk matematikk for Vg1. I teoretisk matematikk får 46 prosent lavere karakter til eksamen.

På grunn av store svingninger mellom år i karakteren i skriftlig eksamen i praktisk matematikk, har Matematikksenteret også evaluert eksamen i praktisk matematikk for Vg1, i likhet med matematikkeksamen i grunnskolen. De fleste vurderingene som ble gjort for eksamen på 10. trinn, er også dekkende for eksamen i praktisk matematikk på Vg1.

Figur 5.14 Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. 2014-15. Gjennomsnitt.

figur-5-14-skriftlige-eksamenskarakterer-og-standpunktkarakterer-for-gutter-og-jenter-i-utvalgte-fellesfag-2014-15-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Det er sammenheng mellom høyt fravær og karakterer

I gjennomsnitt får elever med høyt fravær svakere karakterer enn elever med lavt fravær. Det er likevel en betydelig andel elever med høyt fravær som får gode karakterer.

I figur 5.15 har vi sammenstilt totalt prosentvis fravær for alle ordinære elever som tok praktisk matematikk på Vg1, med hvilken standpunktkarakter de fikk i faget.

Av de rundt 18 000 elevene som tar praktisk matematikk på studieforberedende Vg1, er det under én prosent som ikke har grunnlag for å få vurdering i faget.

Totalt har 17 prosent av elevene som tar faget, 3100 elever, over 10 prosent totalt fravær. I dag får 82 prosent av disse karakteren 2 eller høyere, altså bestått. 20 prosent av disse elevene har i dag karakteren 4 eller høyere til standpunkt.

Vi finner tilsvarende sammenheng mellom fravær og karakter både for praktisk matematikk for yrkesfaglige utdanningsprogrammer og norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogrammer. Det er verdt å merke seg at i norsk hovedmål er det langt færre som stryker blant de med høyt fravær enn vi finner for praktisk matematikk. 24 prosent av elevene som hadde mer enn 20 prosent totalt fravær fikk karakteren 4 eller høyere til standpunkt i norsk hovedmål.

Mål på fravær

For å kunne gi et helhetlig mål på prosentvis fravær har vi slått sammen elevens times- og dagsfravær: Prosentvis fravær på vitnemål = (Dager fravær +(Timer fravær/5,25))/190*100. Indikatoren er regnet ut med utgangspunkt i at alle elever har 190 undervisningsdager, og at de har en gjennomsnittlig skoledag på 5,25 timer. Kun elever som har en kursprosent på mellom 80 og 120 er med. Tallgrunnlaget inkluderer ikke fravær som kan dokumenteres og skyldes godkjente fraværsgrunner, og hvor elever har søkt om fratrekk for inntil 10 dager. Kun ordinære elever er med i analysen.

9 av 10 består fag- og svenneprøven

Det ble avlagt 25 800 fag- og svenneprøver i 2014-15. 63 prosent avla prøven som lærling og 33 prosent som praksiskandidat. Kun 4 prosent avla prøven som elev etter å ha hatt fagopplæring i skole. Drøye 94 prosent av lærlingene bestod fag- og svenneprøven. Av praksiskandidatene bestod nær 95 prosent. Blant dem som har hatt fagopplæring i skole, bestod 83 prosent.

I design og håndverk var det 13 prosent som ikke bestod fag- og svenneprøven (figur 5.16). Det er den største andelen «ikke bestått» blant alle utdanningsprogrammene. I frisørfaget som utgjør en stor andel av fag- og svenneprøvene i design og håndverk, var det 13 prosent som ikke bestod. Videre var det 9 prosent i restaurant- og matfag og 8 prosent i bygg- og anleggsteknikk som ikke bestod på fag- og svenneprøven i 2014- 15. I de andre utdannings­programmene er det mellom 4 og 7 prosent som ikke består.

Figur 5.15 Elever fordelt på fravær og karakter til standpunkt i praktisk matematikk for studieforberedende utdanningsprogram på Vg1. 2014-15. Prosent.

figur-5-15-elever-fordelt-pa-fravaer-og-karakter-til-standpunkt-i-praktisk-matematikk-for-studieforberedende-utdanningsprogram-pa-vg1-2014-15-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fag- og svenneprøver

Fag- og yrkesopplæringen er videregående opplæring i skole og bedrift som gir fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Fag- og svenneprøven er en prøve der kandidaten planlegger et arbeid, velger metoder, kontrollerer, dokumenterer arbeidet og argumenterer for valgene som er gjort. Prøven vurderes til bestått, bestått meget godt eller ikke bestått. Fag- og svenneprøve kan avlegges av lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater. Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet. Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid.

Betydning av skolekvalitet for læringsresultater og gjennomføring

Senter for økonomisk forskning har estimert betydningen av det bidraget de videregående skolene gir til elevenes deltakelse, progresjon, resultater og gjennomføring, noe som til sammen uttrykker skolekvalitet (Falch m.fl. 2016). Skolebidraget beregnes ved å kontrollere for elevenes ferdighetsnivå målt ved standpunktkarakterer på 10. trinn, da de begynte i videregående opplæring. Dersom skolene med de mest ekstreme verdiene holdes utenfor (10 prosent høyeste og 10 prosent laveste), og vi ser på de resterende 80 prosent av skolene, fikk elevene ved skolen med høyest skolekvalitet i gjennomsnitt en halv karakter mer på skriftlig eksamen i norsk hovedmål og i gjennomsnitt på alle skriftlige eksamener enn elevene ved skolen med lavest skolekvalitet.

Tilsvarende er forskjellen i sannsynlighet for at en elev fullfører innen fem år 13 prosentpoeng. Dette bekrefter at kvalitetsforskjeller i de videregående skolene kan ha stor betydning for den enkelte elev.

Figur 5.16 Resultater på fag- og svenneprøver, fordelt på utdanningsprogram, 2014-15. Antall og prosent.

figur-5-16-resultater-pa-fag-og-svenneprover-fordelt-pa-utdanningsprogram-2014-15-antall-og-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet