5.2 Grunnskolepoeng og karakterer etter 10. trinn

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet – standpunkt og eksamen – og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt fra 39,9 til 40,8 karakterpoeng de siste 5 årene. I samme periode har det vært en økning i standpunktkarakterer i en rekke fag. Jentene har i gjennomsnitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn gutter i 2014-15. Økningen i grunnskolepoeng det siste året har vært større for jenter enn gutter. Jentene har i snitt 0,5 og guttene har 0,1 grunnskolepoeng mer enn i fjor. Det er altså jentene som driver økningen i grunnskolepoengene mest.

Innføring av valgfag gir høyere grunnskolepoeng

Vi må se det siste årets økning på 0,4 karakterpoeng i sammenheng med innføringen av valgfag på ungdomstrinnet. Årets avgangselever er det første kullet hvor samtlige elever får standpunktkarakter i valgfag, og hvor denne karakteren er med i beregningen av grunnskolepoeng. En stor del av elevene får høye standpunktkarakterer i valgfagene (se figur 5.12). Økningen i grunnskolepoeng det siste skoleåret skyldes derfor delvis at valgfagskarakteren telles med.

Det er mindre forskjell i grunnskolepoeng mellom fylkene enn mellom kjønnene. Kun 2,6 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest gjennomsnitt i 2014-15, se figur 5.10. Elevene i Akershus, Buskerud, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane ligger over landsgjennomsnittet.

Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene. I 2014-15 gjelder det 2600 elever, og det utgjør 4,3 prosent av elevene.

Svake eksamensresultater i matematikk på 10. trinn

Siden skoleåret 2007-08, da det første kullet tok eksamen etter Kunnskapsløftet, har snittkarakteren til skriftlig eksamen i matematikk for 10. trinn gått ned fra 3,2 til 2,9. Andelen elever som får karakteren 1 til eksamen i matematikk, har steget fra 2 til 15 prosent i samme periode, mens andelen som får karakteren 1 til standpunkt kun har steget fra 2 til 3 prosent. Til sammenligning får kun 1 prosent av elevene karakteren 1 på eksamen i engelsk og norsk hovedmål på 10. trinn. Det har derfor vært behov for å avdekke om det er eksamensoppgavene som er årsaken til at resultatene på eksamen går ned.

En analyse av eksamensoppgaver 2009-2014 viser at vektleggingen av de ulike kompetansemålene varierer fra år til år. For eksempel ble det lagt liten vekt på tall og algebra i 2009, mens dette ble vektlagt i stor grad fra 2012–2014 (Matematikksenteret 2016). Studien peker også på at vanskegrad og fordeling av oppgaver med høy og lav vanskegrad ikke har vært tilstrekkelig stabil. I tillegg fremheves det som problematisk at eksamensoppgavene er bygd opp sånn at elevene må løse én deloppgave for å ha mulighet til å løse neste deloppgave. Språket i oppgavetekstene er heller ikke presist nok.

Kvaliteten på eksamen kan likevel ikke alene forklare hvorfor så mange flere elever får lave karakterer i matematikk. Den siste PISA-undersøkelsen i 2012 viste også at det var en nedgang i norske elevers prestasjoner i matematikk fra 2009 til 2012. Med revisjonen av læreplanene fikk også algebra økt vektlegging i matematikk i grunnskolen.

Figur 5.10 Grunnskolepoeng for fylker og nasjonalt. 2014-15. Gjennomsnitt.

figur-5-10-grunnskolepoeng-for-fylker-og-nasjonalt-2014-15-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Sluttvurdering i fag

Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget. Både standpunkt- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen. Det er likevel forskjell mellom hva som måles ved en standpunktkarakter, og hva som måles ved en eksamenskarakter. Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen.

Størst forskjell mellom jenter og gutter til eksamen i norsk hovedmål

Jentene får i gjennomsnitt høyere karakterer enn guttene i så å si alle fag, både til standpunkt og eksamen på 10. trinn. Det er kun i kroppsøving at guttene får høyere karakterer enn jentene. Til skriftlig eksamen er karakterforskjellen størst i norsk hovedmål, se figur 5.11. I matematikk og engelsk skiller det lite mellom gutter og jenter.

Karakterer i valgfag

Mange elever får høye karakterer i valgfagene (figur 5.12). Mellom 80 og 92 prosent får karakteren 4 eller bedre. Høyest snittkarakter er det i faget innsats for andre. Litt over 80 prosent av de som tar faget, er jenter. I valgfaget teknologi i praksis, som har lavest karaktersnitt, er 82 prosent av deltakerne gutter.

Elever med høyt utdannede foreldre får bedre karakterer

Vi har tidligere sett at det er en sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og resultater på nasjonale prøver. Vi ser også en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og karakterene til standpunkt og eksamen på 10. trinn i figur 5.13. Forskjellen er størst for skriftlig eksamen i matematikk, der elever med foreldre med lang, høyere utdanning i gjennomsnitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskole eller lavere. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen omtrent ett karakterpoeng.

Befolkningens utdanningsnivå har økt jevnt de siste 30 årene (Statistisk sentralbyrå 2015). I 2008-09 hadde 57 prosent av elevene på 10. trinn foreldre med utdanning på videregående nivå eller grunnskolenivå. I 2014-15 var denne andelen redusert til 49 prosent.

Figur 5.11 Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter. 2014-15. Gjennomsnitt.

figur-5-11-skriftlige-eksamenskarakterer-og-standpunktkarakterer-for-gutter-og-jenter-2014-15-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Figur 5.12 Standpunktkarakterer i de ulike valgfagene for elever på 10. trinn 2014-15. Gjennomsnitt.

figur-5-12-standpunktkarakterer-i-de-ulike-valgfagene-for-elever-pa-10-trinn-2014-15-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)

Familiebakgrunn forklarer ikke alt

En analyse som SSB har gjort av elevers standpunktkarakterer (Hægeland m.fl. 2014), viser at kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanning forklarer mye av karakterforskjellene. SSB fremhever at selv om forskjellene er klare og stabile, er det langt større forskjeller mellom de ulike elevene innenfor en gruppe enn det er mellom grupper. I denne studien forklarer alle disse variablene til sammen rundt 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes prestasjoner ikke kan knyttes til kjente bakgrunnsvariabler.

Selv om skolenes bidrag til elevenes læring (value-added effekter) forklarer en relativt liten andel av den totale variasjonen i elevers læringsresultater, er det betydelige forskjeller mellom skolene i deres bidrag til elevenes læring (Hægeland m.fl. 2014). Skolebidragene beregnes ved at det kontrolleres for elevenes ferdighetsnivå da de begynte på ungdomsskolen (resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn). Dersom skolene med de mest ekstreme verdiene holdes utenfor (10 prosent høyeste og 10 prosent laveste), og vi ser på de resterende 80 prosent av skolene, fikk elevene ved den skolen med høyest skolebidrag i gjennomsnitt 0,4 karakterpoeng mer til eksamen på 10. trinn enn elevene ved skolen med lavest skolebidrag. Dette er en betydelig forskjell (Hægeland m.fl. 2011).

Et godt læringsmiljø har også positiv effekt på elevenes læringsresultater (se for eksempel Bakken 2009, Bakken og Seippel 2012, Opheim m.fl. 2013).

Figur 5.13 Eksamens- og standpunktkarakterer for 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2014-15. Gjennomsnitt.

figur-5-13-eksamens-og-standpunktkarakterer-for-10-trinn-fordelt-pa-foreldrenes-utdanningsniva-2014-15-gjennomsnitt

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken)