5.1 Nasjonale prøver

Kilder til informasjon om læringsresultater

Vi har ulike kilder til informasjon om læringsresultater. De mest sentrale er nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterer og internasjonale studier.

Nasjonale prøver måler hvor godt elevene i grunnskolen mestrer ferdigheter i lesing og regning og engelsk. Resultatene brukes av lærere, skoler og skoleeiere som grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Resultatene fra nasjonale prøver skal ikke brukes i forbindelse med karaktersetting.

Eksamens- og standpunktkarakterer er uttrykk for elevens sluttkompetanse etter endt opplæring i fag. Karakterene fra grunnskolen brukes i hovedsak i forbindelse med inntak til videregående opplæring, mens karakterene fra videregående opplæring i hovedsak brukes ved overgang til arbeidslivet eller ved inntak til høyere utdanning.

Nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser måler også om elevenes ferdigheter endrer seg over tid. Internasjonale undersøkelser egner seg dessuten til å sammenligne resultater med andre land.

I beskrivelsen av de fylkesvise resultatene på nasjonale prøver har vi valgt å omtale resultater på to av prøvene, regning på 5. trinn og lesing på 8. trinn. Fordi forskjellene mellom fylkene er omtrent de samme på tvers av trinn og prøver, har det liten betydning hvilke prøver vi velger å se på.

Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på alle prøvene

Det er små forskjeller i resultater på nasjonale prøver mellom fylkene. Med noen unntak presterer elevene i alle fylkene i nærheten av det nasjonale snittet på 50 skalapoeng på alle de nasjonale prøvene. Oslo og Akershus er de eneste fylkene som har resultater over landsgjennomsnittet på alle de nasjonale prøvene, både på 5. og 8. trinn. Finnmark, Nordland, Nord- Trøndelag og Østfold ligger under snittet på alle de nasjonale prøvene. Forskjellen mellom kommuner og skoler er betydelig større.

Det er særlig Oslo som utmerker seg positivt. Oslo ligger fem skalapoeng over de tre nordligste fylkene i regning på 5. trinn. Ser vi på mestringsnivåer, blir forskjellene enda tydeligere.

I regning presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det øverste mestringsnivået, mens andelen er 17 i Nordland. Forskjellene er mindre når vi sammenligner andelen elever på laveste mestringsnivå. Vi ser det samme mønsteret i engelsk og lesing.

Også for lesing på 8. trinn ser vi tydelig at det er i andelen elever på høyeste mestringsnivå, at forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene er størst. I Oslo presterer 22 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået i lesing, mens de andre fylkene har en andel på rundt 10 prosent.

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og engelsk. Lærere skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene, i arbeidet med underveisvurdering og for å kunne gi elevene tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De nasjonale prøvene gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn.

Resultatene blir publisert på en skala der gjennomsnittet i 2014-15 ble satt til 50 skalapoeng og med et standardavvik på 10. I tillegg publiserer vi fordelingen av elever på ulike mestringsnivåer. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Grensene for hvert av nivåene ble fastsatt for prøvene i engelsk og regning i 2014-15. For disse prøvene er det derfor mulig å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra et år til et annet. For lesing vil dette være mulig fra 2017-18.

Det er veldokumentert at foreldrenes utdanningsbakgrunn har stor betydning for elevenes resultater (se f.eks. Bakken 2014). I Oslo har 22 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25 til 66 år en lang høyere utdanning, det vil si mer enn 4 år på universitets- og høgskolenivå (SSB, statistikkbanken). I landet for øvrig er andelen 10 prosent. Andelen med kort høyere utdanning, det vil si utdanning på universitets- og høgskolenivå med kortere varighet enn 4 år, er 33 prosent i Oslo, og 26 prosent i landet for øvrig. På fylkesnivå er det en sterk sammenheng mellom andelen elever som presterer på høyeste mestringsnivå og andelen i befolkningen med lang høyere utdanning.

Oslos befolkning er polarisert når det gjelder utdanningsbakgrunn. Når vi ser på den delen av befolkningen som ikke har utdanning på universitets- og høgskolenivå, er Oslo et av fylkene som har den høyest andelen med grunnskole som høyeste utdanning.

Figur 5.1 Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-1-resultater-pa-nasjonale-prover-i-regning-5-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2015-16-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Figur 5.2 Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-2-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-8-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2015-16-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Spredning mellom kommuner innad i fylker

Det er skoleeier, kommunen, som har ansvaret for å følge opp kvaliteten ved sine grunnskoler. Det er utfordrende å gi en samlet beskrivelse av resultatene til 428 kommuner, men ved å vise hver kommune som et punkt langs fylkesaksen får vi frem forskjellene mellom kommuner i samme fylke (figur 5.3).

Vi ser det er relativt stor spredning mellom kommunene i Østfold, Sogn- og Fjordane og Sør-Trøndelag, mens det er relativt små forskjeller mellom kommunene i Aust- og Vest-Agder.

Figur 5.3 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn for kommuner*. 2015-16. Gjennomsnittlige skalapoeng.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

*Kun kommuner med 30 eller flere elever er med

I små kommuner varierer resultatene mye fra år til år

I hovedtrekk har de største kommunene best resultater på nasjonale prøver. Mange små kommuner har høye elevprestasjoner et gitt år, men resultatene varierer mye fra år til år. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig skår på nasjonale prøver på 8. trinn for alle landets kommuner (på tvers av de tre fagområdene).

For de 18 største kommunene, som har minst 500 elever som deltar, er det stor grad av samsvar i resultatene fra et år til et annet. Over 90 prosent av variasjonen mellom disse kommunene i 2015-16 kan knyttes til kommunenes resultater i 2014-15.

For kommuner med mellom 100 og 500 elever som gjennomfører prøvene, varierer kommunenes resultater mer fra år til år. Her kan kun 40 prosent av variasjonen knyttes til resultatene fra året før.

For kommuner med under 100 elever som deltar på prøvene, er det liten sammenheng mellom resultatene fra et år til et annet. Grunnen er at enkeltelevers resultater påvirker snittet langt mer i små kommuner enn i større kommuner. Effekten av enkelthendelser, for eksempel endringer i lærerkollegiet, vil også være betydelig større for små kommuner enn for store. Et flertall av kommunene i Norge, 70 prosent, har under 100 elever som deltar på nasjonale prøver på 8. trinn.

Figur 5.4 Nasjonale prøver på 8. trinn for kommuner i 2014-15 (x-aksen) og 2015-16 (y-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Forklart variasjon - R²

R² viser hvor stor prosent av variasjonen som kan forklares ved den lineære modellen y=a∙x + b, hvor x er gjennomsnittlige skalapoeng 2014-15 og y er gjennomsnittlige skalapoeng 2015-16. R²=0 indikerer at modellen ikke forklarer noe av variasjonen i y-variabelen. R²=1 indikerer at modellen forklarer all variasjon i y-variabelen.

Små forskjeller mellom kommuner med mer enn 100 elever på prøvene

Oslo, Bærum og Asker trekker opp snittet for de største kommunene (grønne punkter øverst til høyre i figur 5.4). Spredningen mellom de resterende kommunene med minst 100 elever på prøvene er relativt beskjeden. Hovedvekten (90 prosent) av disse kommunene har gjennomsnittlige skalapoeng mellom 48 og 51. Tilsvarende spredning for kommunene med under 100 elever på prøvene er på mellom 46 og 52.

Sterk sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og resultater i store kommuner

Som vi har sett, endrer resultatene på nasjonale prøver i de 18 største kommunene seg lite fra et år til et annet. I figuren under er hver av disse kommunene representert ved et punkt som viser gjennomsnittlig skår (på tvers av de tre fagområdene) for 8. trinn i 2015-16, og andelen av befolkningen i disse kommunene som har høyere utdanning (universitets- og høgskolenivå). Vi ser at det er en sterk positiv sammenheng mellom utdanningsnivået i befolkningen og gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver. Hele 83 prosent av resultatforskjellene mellom de største kommunene kan knyttes til hvor stor andel av befolkningen som har høyere utdanning.

Jentene gjør det bedre enn guttene i lesing

Jentene gjør det bedre enn guttene på nasjonale prøver i lesing på både på 5. trinn og 8. trinn. På de andre prøvene varierer det litt mellom trinnene. På 5. trinn har jentene i gjennomsnitt to skalapoeng mer på leseprøven enn guttene, mens guttene har ett poeng mer enn jentene på engelskprøven. På regneprøven er det ingen forskjell mellom jenter og gutter i skalapoeng.

Figur 5.5 Nasjonale prøver på 8. trinn for de 18 største (500 elever elever eller mer) kommunene i 2015 (y-aksen) og andel av befolkningen i kommunene med høyere utdanning* (x-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten), Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken)

*Andel personer på 16 år og eldre i kommunen som har fullført en universitets- og
høgskoleutdanning

Nasjonale prøver og foreldrenes utdanningsnivå

21 prosent av elevene på 8. trinn med foreldre med videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå, presterte på mestringsnivå 4 og 5 i lesing.

På 8. trinn har jentene i gjennomsnitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens guttene har ett skalapoeng mer enn jentene på regneprøven. I engelsk gjør guttene og jentene det likt.

Selv om det er små forskjeller, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter. Tar vi utgangspunkt i leseprøven på 8. trinn, ser vi at det er 11 prosentpoeng flere gutter enn jenter på de to laveste mestringsnivåene. I regning er det litt flere gutter enn jenter som presterer på de to høyeste mestringsnivåene.

Lite endring i prestasjoner fra 2014-15 til 2015-16

I 2015-16 gir de nasjonale prøvene for første gang mulighet til å se om det har skjedd reelle endringer i elevenes prestasjoner i regning og engelsk. Målt ved gjennomsnittlig skalapoeng har ikke resultatene endret seg fra 2014-15 til 2015-16. Det har imidlertid skjedd en svak endring i fordelingene på mestringsnivåene.

Andelen elever på laveste mestringsnivå i regning har gått ned med 2 prosentpoeng fra 2014-15 til 2015-16.

Figur 5.6 Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for elever på 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2015-16. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Figur 5.7 Elever på 8. trinn fordelt på mestringsnivå i 2014-15 og 2015-16. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Nedgangen har vært større for jentene enn for guttene. Det er 1100 færre jenter og 600 færre gutter på det laveste mestringsnivået i regning i 2015-16 enn i 2014-15.

Høy deltakelse på nasjonale prøver

Det er generelt høy deltakelse på de nasjonale prøvene. På 5. trinn deltar 92-95 prosent og på 8. trinn deltar 94-96 prosent. I utgangspunktet skal alle elever delta, men elever kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. De som skal vurderes for fritak, er elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring.

Mellom 4 og 5 prosent blir fritatt fra nasjonale prøver på 5. trinn. Den samlede andelen av elever med vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, er omtrent like stor på 8. trinn som på 5. trinn. Likevel er det færre, kun 2-3 prosent, som blir fritatt fra de nasjonale prøvene på 8. trinn. Det er litt flere elever som fritas fra lesing enn fra engelsk og regning. Det har kun vært små endringer i andelen som fritas fra 2014-15 til 2015-16.

Figur 5.8 Deltagelse på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. 2015-16. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Figur 5.9 Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning på 8. trinn, fordelt på de ti største kommunene. 2015-16. Prosent.

figur-5-9-elever-som-blir-fritatt-fra-nasjonale-prover-i-lesing-og-elever-med-saerskilt-norskopplaering-ogeller-spesialundervisning-pa-8-trinn-fordelt-pa-de-ti-storste-kommunene-2015-16-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten, GSI)

I tillegg til de elevene som fritas, er det også elever som ikke deltar på de nasjonale prøvene grunnet dokumentert eller udokumentert fravær. Dokumentert fravær kan for eksempel være sykdom.

Andelen elever som registreres med «ikke deltatt» på nasjonale prøver, er generelt litt høyere på 8. trinn enn på 5. trinn. Det er flest elever med «ikke deltatt» på leseprøven. Andelen med «ikke deltatt» har økt litt på samtlige prøver sammenlignet med i fjor. Økningen har vært størst, 1 prosentpoeng, for lesing på 8. trinn.

Nesten dobbelt så mange gutter som jenter får fritak fra nasjonale prøver. Det henger sammen med at nesten 70 prosent av dem som får spesialundervisning, er gutter. Fritaksandelen blant innvandrerelever er relativt stor sammenlignet med andre elever, særlig i lesing og vi kan anta at dette i stor grad skyldes at mange innvandrerelever får særskilt språkopplæring, selv om noen av disse elevene også blir fritatt fordi de har enkeltvedtak om spesialundervisning. 17 prosent av innvandrerelevene på 5. trinn blir fritatt fra leseprøven (Statistisk sentralbyrå, 2014).

Andelen med fritak, varierer mellom de ti største kommunene

Hovedårsaken til at fritaksandelen varierer, er at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller elever med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring varierer mellom kommunene.

Oslo fritar flest elever. Dette gjelder alle trinn og prøver, og det skyldes i hovedsak at Oslo har mange elever som får særskilt norskopplæring. Nær 5 prosent av elevene i Oslo blir fritatt fra nasjonal prøve i lesing på 8. trinn, mens de andre store kommunene har en fritaksandel på 3 prosent eller lavere. Andelen elever som ikke deltar på prøvene, er imidlertid relativt lav i Oslo.

For å estimere hvilken effekt fritak har for resultatet i de største kommunene, har vi inkludert alle elever med fritak i resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn ved å anta at de ville hatt lavest mulig skalapoeng. Resultatene viser at fritaket har minimal effekt på resultatene i store kommuner. For små kommuner og skoler kan imidlertid fritaket ha stor effekt på resultatene, fordi resultatene for små enheter påvirkes mer av enkeltprestasjoner, og derfor kan variere mye fra år til år.