4.2 Kostnader til grunnskole

I 2015 gikk 63,3 milliarder kroner til de kommunale grunnskolene. Dette inkluderer utgifter til undervisning, drift, materiell, lokaler, skyss og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Kommunene brukte nærmere 2 prosent mindre på å drifte grunnskolen i 2015 enn i 2014.

24 prosent av kommunenes egne midler gikk til grunnskolen i 2015. Kun kommunenes utgifter til drift av pleie- og omsorg, som er på 30 prosent, er større.

Driften av de offentlige grunnskolene i Norge blir i hovedsak finansiert av kommunene, men det finnes også enkelte statlige tilskuddsordninger. Det finnes for eksempel tilskuddsordninger til økt lærertetthet på barne- og ungdomstrinnet, leirskoleopplæring, opplæring i samisk og finsk i grunnskolen og opplæring av barn og unge asylsøkere.

I tillegg til de kommunale utgiftene gis det statlige tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven. Du finner mer om dette senere i kapittelet.

Norge bruker mer på grunnskole enn de fleste andre land

Norge bruker mer per elev i grunnskolen enn våre naboland, og betydelig mer enn gjennomsnittet i OECD (figur 4.4). Forskjellene er størst på barnetrinnet. I 2012 brukte Norge 54 prosent mer på barnetrinnet enn gjennomsnittet i OECD, noe som tilsvarer en økning på 4 prosentpoeng fra 2011. På ungdomstrinnet brukte Norge 39 prosent mer per elev i 2012 enn OECD-snittet, en økning på 3 prosentpoeng fra 2011. Norges utgifter per elev på ungdomstrinnet er ikke så ulike de tilsvarende utgiftene i Finland. En spredt befolkning og små skoler bidrar til de høye utgiftene per elev i Norge. Når man inkluderer lærerårsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er det omtrent 10 elever per lærer i Norge, mens gjennomsnittet i OECD er 15 (OECD 2015, tall for 2012). Se mer om lærertetthet i kapittel 2.

Figur 4.4 Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2012. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

figur-4-4-utgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utvalgte-land-2012-kjopekraftsjusterte-tall-i-usd

Kilde: OECD (2015)

105 500 kroner per elev i grunnskolen

En elev i en kommunal grunnskole koster i gjennomsnitt 105 500 kroner per år i 2015 (KOSTRA, foreløpige tall). Av dette går 88 200 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 17 300 kroner går til lokaler og skyss (figur 4.5). Totalt sett har utgiftene per elev gått ned med 3 prosent fra 2014 til 2015. Det tilsvarer 3 100 kroner per elev. Denne nedgangen skyldes i hovedsak lavere utgifter til skolelokaler, men også lavere pensjonskostnader.

Figur 4.5 Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på utgifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. Utviklingen fra 2010 til 2015. Kroner.

figur-4-5-driftsutgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utgifter-til-skoler-skolelokaler-og-skoleskyss-utviklingen-fra-2010-til-2015-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall

Forskjeller i utgifter per elev i grunnskolen

Alle elever i Norge har de samme rettighetene til opplæring uavhengig av hvor de bor. Samtidig varierer utgiftene per elev svært mye mellom kommunene (figur 4.6). 11 prosent av kommunene bruker mindre enn 100 000 kroner per elev, mens 25 prosent av elevene går på skole i disse kommunene. 40 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 til 120 000 kroner per elev og 63 prosent av elevene går på skole i disse kommunene. 49 prosent av kommunene bruker mer enn 120 000 kroner per elev, og kun 12 prosent av elevene går på skole i disse kommunene.

Skolestørrelsen har størst innvirkning på hvor mye kommunene bruker på grunnskolen

En spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til undervisning i små grupper, og dermed høyere utgifter per elev til lærerlønn. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter.

Kommuner med en høy andel barn som får spesialundervisning, har også høyere utgifter per barn.

Kommuner med god økonomi bruker også mer penger per elev enn kommuner med lavere frie inntekter.

Figur 4.6 Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2015. Prosent.

figur-4-6-kommuner-og-grunnskoleelever-fordelt-pa-kommunens-driftsutgifter-per-elev-2015-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall

Rike og fattige kommuner

  • De ti kommunene med høyest frie inntekter bruker i gjennomsnitt 176 000 kroner per elev.
  • Kommunene med lavest frie inntekter bruker i gjennomsnitt 121 700 kroner per elev.

Nedgang i utgifter til skolefritidsordningen

Alle kommuner er forpliktet til å ha en skolefritidsordning (SFO) for elevene på 1.-4. trinn. Driften av kommunale skolefritidsordninger summerte seg til 4,2 milliarder kroner i 2015 (KOSTRA, foreløpige tall). Foreldrebetalingen utgjorde 77 prosent av driftsutgiftene, mens de øvrige utgiftene i hovedsak dekkes av kommunene. Utgiftene til drift av SFO har gått ned med 3 prosent siden 2014. Nedgangen skyldes lavere pensjonskostnader.

Økning i tilskudd til frittstående grunnskoler

I 2015 var drøye 7 prosent av grunnskolene friskoler, og 3 prosent av alle elevene gikk på disse skolene. De statlige tilskuddene til frittstående grunnskoler i Norge utgjør nærmere 1,9 milliarder kroner i 2015. Utgiftene har økt med 11 prosent siden 2014. Økningen skyldes både flere elever og økte satser per elev.

Grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven, får tilskudd som tilsvarer 85 prosent av driftsutgiftene i offentlige skoler. I tillegg kan skolene kreve inn skolepenger på 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddssatsene varierer ut fra antall elever og fordelingen på barne- og ungdomstrinnet. Satsene til en grunnskole som er godkjent etter friskoleloven, blir beregnet med utgangspunkt i kommunenes utgifter til de kommunale grunnskolene.