4.1 Kostnader til barnehage

Kommunene brukte totalt 40,9 milliarder kroner på barnehager i 2015, en nedgang på drøye 2 prosent fra 2014. Beløpet inkluderer både kommunens utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager, men utelater foreldrebetaling. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader.

Av kommunenes totale utgifter til å drifte kommunale tjenester gikk i gjennomsnitt 15 prosent til barnehage i 2015. Andelen varierer fra 4 prosent i noen kommuner til 23 prosent i andre kommuner. Det er kun utgiftene til grunnskole og pleie­ og omsorg som er større.

Totalkostnadene, inkludert foreldrebetaling, var på 48,1 milliarder kroner i 2014. Beregningene gjennom­føres basert på blant annet årsregnskapene, og de nyeste tallene som kan analyseres, er derfor for regn­skapsåret 2014. Av totalkostnadene gikk 26,5 milliarder til kommunale barnehager og 21,6 milliarder til private barnehager. Kostnadene inkluderer kommunale tilskudd, foreldrebetaling, øremerkede tilskudd og andre omkost­ninger. Økningen i totale kostnader fra 2013 til 2014 var på nærmere 2 prosent (Lunder m.fl. 2016).

Kommunale tilskudd og foreldrebetaling finansierer barnehagene

Kommunene finansierer størsteparten av utgiftene både til de offentlige og de private barnehagene. Det resterende dekkes i stor grad av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen (figur 4.1). Staten gir tilskudd til samisk barnehagetilbud, tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskole­ alder og svømming i barnehagene.

Foreldrene skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Fra januar 2016 er maksprisen 2655 kroner per måned.

Figur 4.1 Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2014. Prosent.

figur-4-1-finansiering-av-barnehager-fordelt-pa-eierform-2014-prosent

Kilde: Lunder mfl. (2016)

Tilskudd til private barnehager

Hver kommune beregner tilskuddet til private barne­hager på bakgrunn av utgiftene til egne kommunale barnehager. Størrelsen på tilskuddet er regulert i forskrift om likeverdig behandling. Utviklingen i utgifter per heltidsplass for store barn i offentlige og private barnehager følger hverandre derfor tett (figur 4.2). Tilskuddet til private barnehager ble i 2014 hevet fra minimum 96 til minimum 98 prosent av det som tilsvarende kommunale barne­hager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Fra og med 2016 bortfaller bestemmelsen om minimumssats, som i praksis innebærer en mini­mumssats på 100 prosent.

Nærmere halvparten av kommunens utgifter går til private barnehager

I 2015 var 54 prosent av barnehagene private. Tilskuddene til private barnehager utgjør 46 prosent av kommunens totale utgifter til barnehagedrift (KOSTRA, foreløpige tall). Det har vært en stabil økning siden 2011, da tilskuddet til private barnehager utgjorde i underkant av 43 prosent.

Det brukes i gjennomsnitt 15 prosent mer per barn i kommunale barnehager enn i private barnehager (figur 4.2). En betydelig del av denne forskjellen skyldes at kommunale barnehager har flere barn med behov for sær­skilt tilrettelegging. Den resterende forskjellen skyldes i hovedsak høyere personalkostnader i kommunale barne­ hager enn i private. Kommunale barnehager har bedre bemanning og høyere personalkostnader per årsverk enn private barnehager. Høyere personalkostnader i kommunale barnehager skyldes i stor grad høyere pensjonskostnader (Lunder m.fl. 2016).

Figur 4.2 Kostnader per heltidsplass i barnehagen, store barn. Utviklingen fra 2009 til 2014. Kroner.

figur-4-2-kostnader-per-heltidsplass-i-barnehagen-store-barn-utviklingen-fra-2009-til-2014-kroner

Kilde: Lunder mfl. (2016)

143 600 kroner per barn i barnehage

I 2015 brukte kommunene i gjennomsnitt 143 600 kroner per barn i barnehagen (KOSTRA, foreløpige tall). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til privatebarne­ hager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 100 000 til over 240 000 kroner per barn (figur 4.3). 76 prosent av barna går i barnehager i kommuner som bruker mellom 130 000 og 160 000 kroner per barn i barnehagen. 14 prosent av kommunene bruker mer enn 160 000 kroner per barn i barnehagen, mens 15 prosent av barnehagebarna bor i disse kommunene.

Figur 4.3 Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per heltidsekvivalent. 2015. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall

Nye nasjonale ordninger for reduksjon i foreldrebetaling i 2015

  • Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Bestemmelsen er begrenset av maksprisen, noe som fører til at det ikke gjelder for alle husholdninger. I 2016 gjelder det for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 486 750 kroner per år.
  • Alle 4­ og 5-­åringer og barn med utsatt skole­start som bor i husholdninger med en samlet årsinntekt lavere enn 405 000 kroner, har rett på 20 timer gratis oppholdstid i barnehage.

Barnas alder og oppholdstid påvirker kommunenes utgifter

Det er høyere krav til pedagogisk bemanning for små barn (0­-2 år) enn for store barn (3-­5 år). Det er også vanlig å ha flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. En barnehageplass for små barn er dermed dyrere enn for store barn. I noen kommuner utgjør små barn knapt 13 prosent av barna i barnehage, mens de i andre kommuner utgjør over 50 prosent. Utgiftene per barn er også avhengig av hvor lenge barna er i barne­hage. Her er det også stor variasjon mellom kommunene. Andelen barn med heltidsplass varierer fra under 40 prosent til opp mot 100 prosent i enkelte kommuner.

For å bedre kunne sammenligne hvor mye kommunene bruker per barn, trenger vi et standardisert mål. Derfor beregner vi en såkalt heltidsekvivalent, hvor vi regner om deltidsplasser til heltidsplasser. Vi legger til grunn at et barn under tre år tilsvarer utgiftene til 1,8 barn over 3 år. Når vi gjør dette, blir utgiftene per stort barn med heltidsplass 109 400 kroner. Det er en nedgang på drøye 1 prosent fra 2014. I resten av kapittelet mener vi stort barn med heltidsplass når vi skriver om utgifter per barn.

Når vi justerer for barnas alder og oppholdstid, forsvinner noe av variasjonene i utgiftene mellom kommunene, men det er fortsatt betydelige forskjeller (figur 4.3). 75 prosent av kommunene bruker mindre enn 120 000 kroner per barn. 96 prosent av barna bor i disse kommunene. 25 prosent av kommunene bruker mer enn 120 000 kroner per barn, mens knappe 4 prosent av barna bor i disse kommunene.

Lokale ordninger

  • Som en del av Groruddalssatsingen har bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna i Oslo gratis kjernetid (20 timer i uken) til alle 4­ og 5­åringer.
  • I Drammen kommune får omtrent 600 barn i husholdninger med lav inntekt gratis barne­ hage.
  • Beiarn og Nesseby/Unjargga kommune tilbyr gratis barnehage til alle barn.
  • Sirdal og Larvik kommune har lavere foreldre­ betaling enn fastsatt maksimalpris for alle inn­tektsgrupper.

Kommuner med små barnehager har høyere utgifter per barn

Kommuner med en spredt befolkning har ofte små barnehager for å unngå for lang reisevei for barna og foreldrene. Små barnehager har færre barn å fordele utgiftene på enn større barnehager. Kommuner med små barnehager har derfor høyere utgifter per barn, noe som sannsynligvis skyldes smådriftsulemper.

Kommuner med en høy andel private barnehager har lavere utgifter til barnehage enn andre kommuner. En forklaring kan være at kommunale barnehager har litt høyere personaltetthet, og derfor høyere pensjonskostnader enn private barnehager.

Kommuner med en høy andel barn som trenger spesial­pedagogisk hjelp, og barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene har høyere utgifter per barn. Se kapittel 1 for mer om spesialpedagogisk hjelp.
Kommuner med god økonomi bruker mer per barn i barnehage.

226 millioner kroner til reduksjon i foreldre­betaling for husholdninger med lav inntekt

Totalt 20 000 husholdninger har fått innvilget reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2015. Til sammen har 25 000 barn fått lavere oppholdsbetaling på grunn av lav inntekt, mens 10 000 barn omfattes av regelverket om gratis kjernetid.

I tillegg har en del kommuner mer generøse ordninger for husholdninger med lav inntekt. For eksempel er det innvilget i overkant av 2000 friplasser i barnehage av kommunene.

Kommunene har brukt over 226 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2015.

40 millioner kroner til søskenmoderasjon

85 prosent av kommunene har 30 prosent søsken­moderasjon for barn 2, som er kravet i forskriften. De andre kommunene har ordninger som går utover minimums­kravet. 10 prosent av kommunene har 50 prosent reduksjon for barn 2, mens 5 prosent av kommunene har 70 prosent søskenmoderasjon for barn 2.

Over 90 prosent av kommunene har 50 prosent søskenmoderasjon for barn 3 eller flere. 13 kommuner har 75 prosent søskenmoderasjon for barn 3, mens 5 kommuner har gratis barnehage for barn 3.

43 100 barn omfattes av søskenmoderasjon for barn 2, og foreldrene betaler dermed maksimalt 70 prosent av fastsatt makspris. 2000 barn er omfattet av søsken­moderasjon for barn 3, og prisen for dette barnet er maksimalt halvparten av makspris.

I 2015 er utgiftene til søskenmoderasjon i kommunene anslått til å være i overkant av 40 millioner kroner (Utdanningsdirektoratet/BASIL).