1.6 Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp

Opplæringsloven § 5-7 slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov for det. Hjelpen kan gis i barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner, eller via pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den kan også være organisert som eget tiltak.

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp

I 2015 fikk 7950 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, se tabell 1.5. Dette en økning fra 2014, og det har vært en jevn økning de siste årene. I snitt har barna vedtak om 15 uketimer med spesialpedagogisk hjelp, fordelt på pedagog og assistent. Det innvilges omtrent like mange vedtakstimer til assistenter og pedagoger.

De eldste barna får i størst grad spesialpedagogisk hjelp. Det kan skyldes at spesialpedagogisk hjelp ofte er tenkt å være skoleforberedende, og at vansker ofte viser seg først etter noen år i barnehagen (Wendelborg m.fl. 2015).

Nær halvparten av barnehagene har fått tildelt ekstra personalressurser til arbeidet med barn eller grupper som har et utvidet behov for tilrettelegging. Det er totalt 3666 årsverk til barn som krever ekstra ressurser.

Nær 5000 barn som får spesialpedagogisk hjelp går i kommunale barnehager, mens 3000 barn går i private barnehager. Det betyr at kommunale barnehager i snitt har en høyere andel barn som får spesialpedagogisk hjelp.

Tabell 1.5 Barn som får spesialpedagogisk hjelp. 2011-2015. Antall og prosent.

2011 2012 2013 2014 2015
Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 6 482 6 577 6 959 7 799 7 950
Andel av alle barn i barnehage 2,3% 2,3% 2,4% 2,7% 2,8%

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Mesteparten av den spesialpedagogiske hjelpen er knyttet til språk- og kommunikasjonsvansker

Språk- og kommunikasjonsvansker er det som oftest kjennetegner barn som får spesialpedagogisk hjelp. Deretter følger psykososiale vansker og atferdsvansker, utviklingshemming, sammensatte vansker og språk- og kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn.

Språk- og begrepsstimulering er det vanligste tilbudet til barna, fulgt av støtte til sosial kompetanse. Veiledning av personalet, styrket bemanning og veiledning av foreldre er vanlige tiltak rundt barnet (Wendelborg m.fl. 2015).

Foreldre opplever at de får den hjelpen de trenger

Rundt tre fjerdedeler av foreldrene til barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, er tilfreds med tilbudet barnet får i barnehagen. Den fjerdedelen som oppgir at de ikke er tilfreds, peker på for lite timer med spesialpedagog eller assistent, samt for dårlig kompetanse og stabilitet blant assistentene. Selve innholdet i tilbudet er det færre som trekker frem (Wendelborg m.fl. 2015).

24 prosent av foreldrene klagde på tilbudet i 2015. Til sammenligning klagde 42 prosent i 1999 (Tøssebro og Lundeby 2002). Foreldrene klager først og fremst på mengde timer, men de klager også på gjennomføring og egnethet/kompetanse ved personalet (Wendelborg m.fl. 2015).

Figur 1.12 Barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fordelt på alder. 2015. Antall.

figur-1-12-barn-med-enkeltvedtak-om-spesialpedagogisk-hjelp-fordelt-pa-alder-2015-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Mer spesialpedagogisk hjelp etter bortfall av øremerkede midler?

Som nevnt over, mottar stadig flere barn spesialpedagogisk hjelp. En klart større andel barn med mild funksjonsnedsettelse mottok spesialpedagogisk hjelp i 2015 (78 prosent) sammenlignet med 2009 (58 prosent) (Wendelborg m.fl. 2015). Dette kan indikere at barn som inntil 2011 fikk ekstra ressurser gjennom statlige, øremerkede midler, i dag i større grad får tilbud om spesialpedagogisk hjelp.

En del kommuner har, helt eller delvis, videreført et øremerket tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne.

Antall henvisninger til PPT har økt, særlig i kommuner hvor ordningen med øremerkede midler til barn med nedsatt funksjonsevne ikke er videreført. Dette kan tolkes som at der hvor øremerkede midler tidligere dekket behov for mer generell styrking i barnehagen, må det i 2015 søkes om enkeltvedtak fra PPT for å få utløst ressurser (Wendelborg m.fl. 2015).