1.5 Språk i barnehagen

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon, språk og tekst er det fagområdet i rammeplanen som barnehagene oppgir å jobbe mest med (Sivertsen mfl. 2015).

Barnehagelærere med lang erfaring vektlegger arbeid med språk mer

Jo mer erfaring barnehagelærerne har fra arbeid i barnehage, desto større vekt legger de på språklig kompetanse og kommunikasjon, språk og tekst i det pedagogiske arbeidet med barna (Vatne og Gjems 2014), se tabell 1.3.

Tabell 1.3 Andel pedagogiske ledere som oppgir at de «i stor grad» vektlegger språkarbeid – etter hvor mange års erfaring de har fra arbeid i barnehage. Prosent.

Arbeidserfaring fra barnehage Vektlegger i stor grad «språklig kompetanse» Vektlegger i stor grad «kommunikasjon, språk og tekst»
0-4 år 54 37
5-10 år 58 44
11-17 år 58 53
Over 18 år 75 61

Kilde: Vatne og Gjems 2014

Familiebarnehager er ikke inkludert i tallene.

Færre barnehager kartlegger alle barnas språk

Nærmere 60 prosent av barnehagene språkkartlegger barn når foreldre eller personalet mener det er behov for det, mens 35 prosent rutinemessig kartlegger alle barnas språk. Siden 2008 har språkkartlegging av alle barn gått ned, mens behovsstyrt kartlegging øker (Haugset mfl. 2015).

Det er nesten alltid barnehagelærerne som gjennomfører språkkartleggingen, og resultatene fra kartleggingen brukes i hovedsak til individuell tilrettelegging.

Tre av fire barnehager har gjort endringer i arbeidet sitt med språkstimulering i løpet av de siste tre årene. Styrerne opplever størst endring i arbeidet med språkstimulering som følge av at ansatte leser veiledere og temahefter, og av at mange ansatte i samme barnehage deltar på kompetanseheving (Haugset mfl. 2015).

Tabell 1.4 Rutiner for kartlegging av språk i barnehagene. 2008-2015. Prosent.

2008 2012 2015
Kartlegger rutinemessig alle barna 60 50 36
Kartlegger rutinemessig alle barn med annen språklig bakgrunn (annet førstespråk) enn norsk 1 2 2
Kartlegger barns språk når foreldre og/eller personale mener det er behov for kartlegging* 33 42 58
Kartlegging ved hjelp av språkkartleggingsverktøy skjer sjelden* 2 2 1,3
Kartlegging ved hjelp av språkkartleggingsverktøy skjer aldri ** ** 0,3
Vet ikke ** ** 0,2

Kilde: Gulbrandsen og Eliassen 2013 og Haugset mfl. 2015

*I Gulbrandsen og Eliassen er følgende svarkategorier brukt: «Nei, ingen faste rutiner som gjelder alle,
men barn velges ofte ut etter observasjon og behovsvurdering fra personale eller foreldre» og «Nei, ingen
faste rutiner som gjelder alle, og kun sporadisk (sjelden) kartlegging av barns språk».
**Spørsmålene er ikke stilt tidligere

1 av 3 minoritetsspråklige barn får tilbud om særskilt språkstimulering

15 500 minoritetsspråklige barn i barnehage får tilbud om særskilt språkstimulering. Dette er rundt 35 prosent av de minoritetsspråklege barna som går i barnehage. Andelen har ligget mellom 35 og 41 prosent siden 2008.

I Troms, Sogn og Fjordane, Oppland og Vestfold får over 50 prosent av de minoritetsspråklige barna tilbud om særskilt språkstimulering. I Hordaland, Finnmark og Oslo er andelen 25 prosent.

Barnehagelærerne involverer minoritetsspråklige foreldre i språkarbeidet

38 prosent av barnehagestyrerne oppgir at de alltid involverer minoritetsspråklige foreldre i arbeidet med språkstimulering i barnehagen. 33 prosent svarer at dette avhenger av hvilket språk foreldrene snakker, mens 10 prosent svarer at det avhenger av kultur. 16 prosent oppgir at foreldrene aldri involveres (Haugset mfl. 2015).