1.4 Trivsel og utvikling

Miljørettet helsevern

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i barnehager. Miljøet i barnehagene skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Alle virksomheter som omfattes av forskriften, skal være godkjent av kommunen, og godkjenning gis etter søknad. Forholdene i barnehagen omfattes også av barnehageloven.

Kilde: Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Helsedirektoratet 2016).

Formålsparagrafen sier at barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven). Barnehage er et av de offentlige tjenestetilbudene brukerne er mest fornøyde med. Foreldrene er blant annet svært tilfredse med omsorgen de ansatte i barnehagen viser for barna (DIFI 2015).

Foreldre som har barn i små barnehager, er mer tilfredse

Dybdeundersøkelser viser at foreldre vektlegger trygghet og omsorg, og at de setter likhetstegn mellom smått på den ene siden og trygt, familiært og kjærlig på den andre. Foreldre som har barn i små barnehager, er mer tilfredse med tilbudet enn de som har barn i mellomstore og store barnehager. «Den store barnehagen regnes gjerne ikke i utgangspunktet som det tryggeste alternativet; den må overbevise gjennom sin praksis» (Bråten mfl. 2015: 9).

Inneklima er vanlig årsak til manglende godkjenning

9 av 10 barnehager er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 34 prosent av kommunene oppgir inneklima som årsak til manglende godkjenning. Østfold og Aust-Agder ligger høyest med 97 prosent godkjente barnehager, mens Nord-Trøndelag ligger lavest med 51 prosent (Helsedirektoratet 2016).

6 av 10 barnehager har hatt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern de siste tre årene. Kartleggingen viser at kommunene fant avvik i omtrent halvparten av barnehagene. Det er store fylkesvise forskjeller. I Sogn og Fjordane har kommunene ført tilsyn med 94 prosent av barnehagene, mens det i Hedmark bare er ført tilsyn med 34 prosent (Helsedirektoratet 2016).

Barns trivsel i Oslobarnehagene

De fleste barna trives godt, har venner og synes barnehagen er et fint sted å være for barn. De fleste opplever også å bli sett, hørt og forstått av de ansatte og at de har innflytelse på hverdagen sin. Samtidig opplever nesten 40 prosent at det bare er «sånn passe» å være i barnehagen, og noen få trives ikke. Det er også en liten gruppe barn som opplever at de ofte blir plaget av andre barn slik at de blir lei seg. Dette viser en kartlegging av barnas trivsel i Oslo-barnehager høsten 2015 (Sandseter og Seland). Funnene er i hovedsak i tråd med tidligere undersøkelser (Bratterud mfl. 2012).

Barna trives når:

  • de har vanlige hverdagsaktiviteter slik som turer, samlingsstund og måltider.
  • de har gode venner og noen å leke med i barnehagen.
  • de opplever å ha en yndlingsvoksen i barnehagen og føler de kjenner alle de voksne godt.
  • de ansatte gjør morsomme ting sammen med dem og leker med dem når de er inne.
  • de voksne har god tid og er i nærheten for å hjelpe hvis de trenger det.

Til sammen 283 barn i alderen 3-5 år og 19 barnehagelærere fra 17 barnehager deltok i pilotundersøkelsen. Forskerne brukte «Barnehagens trivselsmonitor» – et internettbasert verktøy som består av 50 spørsmål som omhandler hvordan barna opplever hverdagslivet i barnehagen. En barnehageansatt samtaler med barna om temaene og spørsmålene i monitoren og koder så svarene i henhold til oppgitte svarkategorier.

Kilde: Sandseter og Seland