1.3 Barnehager

Det er 6087 barnehager i Norge. 46 prosent av barnehagene er kommunale, og 54 prosent er private. I snitt er de private barnehagene mindre, slik at 51 prosent av barna går i kommunale barnehager, mens 49 prosent går i private barnehager. Det har blitt færre barnehager de siste årene, og det skyldes i hovedsak at det har blitt færre familiebarnehager og åpne barnehager.

Færre familiebarnehager og åpne barnehager

I 2015 var det totalt 632 familiebarnehager, nesten alle er private. Nesten 250 familiebarnehager er lagt ned siden 2011, se figur 1.7, og det har i samme periode blitt 4300 færre barn som går i familiebarnehage. I dag går 2 prosent av barnehagebarna i familiebarnehager. To tredjedeler av barna som går i familiebarnehage, er under tre år (figur 1.8).

Totalt er det 171 åpne barnehager, omtrent 100 færre enn i 2011. Det er først og fremst i de største kommunene det finnes tilbud om åpne barnehager.

Figur 1.7 Barnehager fordelt på driftsform. Antall. 2011-2015.

figur-1-7-barnehager-fordelt-pa-driftsform-antall-2011-2015

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Figur 1.8 Barn i familiebarnehager fordelt på alder. 2011- 2015. Antall.

figur-1-8-barn-i-familiebarnehager-fordelt-pa-alder-2011-2015-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Avdelingsfrie barnehager

I en avdelingsfri barnehage er store deler av barnehagens areal felles for alle barna i barnehagen. Disse barnehagene kalles også for basebarnehager, og kan organisere fellesarealet på forskjellige måter. De kan for eksempel ha reserverte arealer for bestemte barnegrupper.

Veksten i store barnehager flater ut

Etter flere år med vekst, har nå antallet barn som går i de aller største barnehagene flatet ut (figur 1.9). Totalt finnes det 351 barnehager med mer enn 100 barn. 45 000 barn går i disse barnehagene og de utgjør 15 prosent av alle barn i barnehage.

Store barnehager må jobbe mer med indre organisering og ledelse for å oppnå høy kvalitet

Barnehagens størrelse i seg selv er ikke avgjørende for om en barnehage holder høy eller lav kvalitet, viser en ny studie. Størrelse spiller sammen med andre strukturelle faktorer, som barnehagens indre organisering, ledelse, eierskap og ansattes kompetanse (Bråten mfl. 2015). Forskerne finner at når store barnehager er gode, kan de tilby barna mer mangfold og høyere faglig nivå enn mindre barnehager. De kan være mer fleksible og har bedre mulighet for å tilpasse seg barna og foreldrene. De ansatte kan også i større grad ha ansvar for egne spesialområder. Men dersom store barnehager skal oppnå høy kvalitet, må personalet jobbe mer med indre organisering og ledelse enn de må i små barnehager (Bråten mfl. 2015).

Figur 1.9 Antall barn etter barnehagens størrelse. 2011-2015. Antall.

figur-1-9-antall-barn-etter-barnehagens-storrelse-2011-2015-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

De fleste barnehagene er organisert i avdelinger

89 prosent av alle barnehager er organisert i avdelinger eller har kun en avdeling. Det har blitt vanligere med avdelingsfrie barnehager de siste årene, halvparten av de 800 avdelingsfrie barnehagene er etablert etter år 2000. Det er vanligere med avdelingsfri organisering i private barnehager enn i kommunale. Det er også vanligere med avdelingsfri organisering for de største barnehagene. Mange av de minste barnehagene har bare én avdeling.

Stabil gruppestørrelse

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn, og for de eldste barna (3–5 år) er den 18. Også for aldersblandede grupper er 18 barn den vanligste gruppestørrelsen. Med gruppestørrelse mener vi hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for.

Bare 10 prosent av barnehagene oppgir å ha større grupper enn 15 for små barn og større enn 25 for store barn. 10 prosent av barnehagene har færre enn 8 barn i småbarngruppene og færre enn 13 barn i gruppene for store barn.

Figur 1.10 Avdelingsfrie og avdelingsbaserte barnehager etter barnehagens størrelse. 2015. Prosent.

figur-1-10-avdelingsfrie-og-avdelingsbaserte-barnehager-etter-barnehagens-storrelse-2015-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Arealnorm

Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og litt over 5 kvadratmeter per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne.

 

Nesten alle barnehager oppfyller den veiledende normen for leke- og oppholdsareal

Det gjennomsnittlige leke- og oppholdsarealet per barn er 5,5 kvadratmeter i 2015, et tall som har vært forholdsvis stabilt siden 2008. Nesten alle barnehager oppfyller den veiledende normen for leke- og oppholdsareal per barn.

Sverige innfører anbefalinger om gruppestørrelse

Sverige kom i 2016 med en anbefaling om grupper på 6–12 barn for de yngste (1–3 år) og 9–15 barn for de eldste barna (4–5 år) i barnehagen. Anbefalingene er bygget på en gjennomgang av nyere forskning. Forskningen understreker at gruppestørrelse må ses i sammenheng med barnehageansattes kompetanse, personaltetthet, barnegruppens sammensetning og det fysiske miljøet i barnehagen (Skolverket 2016a). Norge har ikke anbefalte gruppestørrelser.

Gjennomsnittlig størrelse på barnegruppene i Sverige er 16,7 barn. For barn i alderen 1–3 år er den på 13,2 barn (Skolverket 2016b).

 

Mange friluftsbarnehager

1617 barnehager oppgir å ha en profil. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir nesten 500 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør litt i underkant av 10 prosent av barnehagene.

En profil er en vedvarende tilnærming som gjenspeiles i årsplanen og/eller vedtekter, og legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

I 2015 var det 23 samiske barnehager i Norge, og i disse gikk det 523 barn. I tillegg var det 7 barnehager med samisk avdeling. De fleste av de samiske barnehagene ligger i Finnmark. I tillegg er det 5 i Troms, 2 i Nordland, 1 i Oslo og 1 i Nord-Trøndelag.

Figur 1.11 Barnehagens profil. 2015. Antall.

figur-1-11-barnehagens-profil-2015-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Rett til barnehageplass

Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Regjeringen har fremmet et lovforslag som utvider retten til barnehageplass til også å gjelde barn født i september og oktober. Lovforslaget behandles i Stortinget i juni 2016.

Barnehageopptak og venteliste

Per 15.12.2015 var det 10 411 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er en økning i sammenlignet med 2014, spesielt for 0-åringene, se tabell 1.2.

Tallene viser barn som har søkt, men ikke er innvilget plass per 15. desember 2015. Alle kommuner oppfyller retten til plass, noe som betyr at barn på venteliste er barn som ikke har rett til plass. Det kan enten være fordi de er født etter fristen, fordi foreldrene har søkt etter hovedopptaket, eller fordi barnet bor i en annen kommune enn den det er søkt plass i.

Tabell 1.2 Barn på venteliste. 2014 og 2015. Antall.

Alder 0 år 1 år født
1.9-31.12
1 år født
1.1-31.8
2 år 3 år 4 år 5 år Sum barn
2014 2 398 1 882 1 263 1 178 800 551 262 8 334
2015 3 883 2 017 1 420 1 300 854 581 356 10 411

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

De fleste kommunene har ett hovedopptak og tildeler ledige plasser gjennom barnehageåret.

Regjeringen arbeider for at barnehageopptaket skal bli mer fleksibelt (Prop. 1 S 2015–2016). I 2015 har 83 prosent av kommunene ett hovedopptak med supplerende opptak ved ledig kapasitet. 8 prosent praktiserer løpende opptak, mens de andre kommunene har andre ordninger, for eksempel flere opptak i året.