Kapittel 1
Figur 1.1. Dekningsgrad (andel barn som går i barnehage) for barn 1-5 år. 2004-2015. Prosent.
Figur 1.2. Dekningsgrad for barn 1-5 år fordelt på fylker. 2015. Prosent.
Figur 1.3. Dekningsgrad for minoritetsspråklige. 2011-15. Prosent.
Figur 1.4. Barn per ansatt etter eier. 2011-2015. Antall.
Figur 1.5. Utdanning til styrer og grunnbemanning i alle barnehager. 2011-2015. Prosent.
Figur 1.6. Barnehager som oppfyller pedagognormen. 2011-2015. Prosent.
Figur 1.7. Barnehager fordelt på driftsform. Antall. 2011-2015.
Figur 1.8. Barn i familiebarnehager fordelt på alder. 2011- 2015. Antall.
Figur 1.9. Antall barn etter barnehagens størrelse. 2011-2015. Antall.
Figur 1.10. Avdelingsfrie og avdelingsbaserte barnehager etter barnehagens størrelse. 2015. Prosent.
Figur 1.11. Barnehagens profil. 2015. Antall.
Figur 1.12. Barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fordelt på alder. 2015. Antall.
Tabell 1.1. Andel og antall barn som går i barnehage. Nasjonalt. 2015. Prosent og antall.
Tabell 1.2. Barn på venteliste. 2014 og 2015. Antall.
Tabell 1.3. Andel pedagogiske ledere som oppgir at de «i stor grad» vektlegger språkarbeid – etter hvor mange års erfaring de har fra arbeid i barnehage. Prosent.
Tabell 1.4. Rutiner for kartlegging av språk i barnehagene. 2008-2015. Prosent.
Tabell 1.5. Barn som får spesialpedagogisk hjelp. 2011-2015. Antall og prosent.
Tabell 1.6. Foreldresamtaler, foreldremøter og møter i samarbeidsutvalget i barnehagen. 2002-2015. Prosent.
Kapittel 2
Figur 2.1. Skolar og elevar fordelte etter talet på elevar ved skolen. 2005-2015. Prosent.
Figur 2.2. Private grunnskolar frå 2005-2015. Tal.
Figur 2.3. Elevar i private skolar fordelte på barne- og ungdomstrinn. 2013. Prosent.
Figur 2.4. Fag- og timefordeling i Noreg i skoleåret 2015-16, fordelt på 1.-7. og 8.-10. trinn. Timar i løpet av skoleløpet.
Figur 2.5. Elevar i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning. 2006-2015. Prosent.
Figur 2.6. Organisering av spesialundervisninga. 2015-16. Prosent.
Figur 2.7. Elevar med særskild norskopplæring og anna særskild språkopplæring. 2005-2016. Tal.
Figur 2.8. Elevar som får anna særskild språkopplæring i tillegg til særskild norskopplæring, i dei ti største kommunane. 2015-16. Prosent.
Figur 2.9. Lærartimar til særskild språkopplæring per elev*. 2005-2015. Timar per elev.
Figur 2.10. Fordeling av gutar og jenter på dei ulike valfaga. 2015-16. Prosent.
Figur 2.11. Elevar på 1.-4. trinn som deltek i SFO-ordninga, fordelte på fylke. 2015. Prosent.
Figur 2.12. Gjennomsnittleg lærartettleik i ordinær undervisning fordelt på skolestorleik. 2015-16. Talet på elevar per lærar.
Figur 2.13. Auke i årsverk til ordinær undervisning for skolar som deltek i ordninga for tilskot til auka lærartettleik, samanlikna med andre skolar. 8.-10. trinn. 2011-2015. Prosent.
Figur 2.14. Lærarar* som ikkje oppfyller kompetansekravet for undervisning i fag dei underviser i, fordelte på barne- og ungdomstrinn**. 2015-16. Prosent.
Figur 2.15. Vaksne som får ordinær undervisning og spesialundervisning. 2010-2015. Tal.
Tabell 2.1. Grunnskolar fordelte på eigarform. 2015-16. Tal.
Tabell 2.2. Private grunnskolar. 2015-16. Tal.
Kapittel 3
Figur 3.1. Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram etter kjønn. 2015-16. Prosent.
Figur 3.2. Gutar og jenter etter utvalde realfag. 2015-16. Prosent.
Figur 3.3. Elevar i private vidaregåande skolar i utvalde land. 2013. Prosent.
Figur 3.4. Lærekandidatar etter utdanningsprogram. 2014 og 2015. Tal.
Figur 3.5. Sysselsette lærarar i vidaregåande opplæring etter kjønn og alder. 4. kvartal 2014. Prosent. 
Figur 3.6. Lærarar etter utdanningsnivå. 2011 - 2014. Prosent.
Figur 3.7. Delen sysselsette lærerar i vidaregåande opplæring utan pedagogisk utdanning. 4. kvartal 2014. Prosent.
Tabell 3.1. Elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring*. 2015-16. Tal.
Tabell 3.2. Elevar og lærlingar fordelte på utdanningsprogram og trinn. 2015-16. Tal*.
Tabell 3.3. Private vidaregåande skolar. 2015-16. Tal.
Tabell 3.4. Nye lærekontraktar etter utdanningsprogram. Utvikling frå 2011 til 2015. Tal
Tabell 3.5. Deltakarar i vidaregåande opplæring som er 25 år eller eldre. 2011 til 2014*. Tal.
Kapittel 4
Figur 4.1. Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2014. Prosent.
Figur 4.2. Kostnader per heltidsplass i barnehagen, store barn. Utviklingen fra 2009 til 2014. Kroner.
Figur 4.3. Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per heltidsekvivalent. 2015. Prosent.
Figur 4.4. Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2012. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
Figur 4.5. Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på utgifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. Utviklingen fra 2010 til 2015. Kroner.
Figur 4.6. Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2015. Prosent.
Figur 4.7. Utgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utvalgte land. 2012. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
Figur 4.8. Driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på fylke. 2015. Kroner.
Figur 4.9. Direkte driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utdanningsprogram. 2015. Kroner.
Kapittel 5
Figur 5.1. Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.2. Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.3. Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn for kommuner*. 2015-16. Gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.4. Nasjonale prøver på 8. trinn for kommuner i 2014-15 (x-aksen) og 2015-16 (y-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.5. Nasjonale prøver på 8. trinn for de 18 største (500 elever elever eller mer) kommunene i 2015 (y-aksen) og andel av befolkningen i kommunene med høyere utdanning* (x-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.6. Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for elever på 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2015-16. Prosent.
Figur 5.7. Elever på 8. trinn fordelt på mestringsnivå i 2014-15 og 2015-16. Prosent.
Figur 5.8. Deltagelse på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. 2015-16. Prosent.
Figur 5.9. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning på 8. trinn, fordelt på de ti største kommunene. 2015-16. Prosent.
Figur 5.10. Grunnskolepoeng for fylker og nasjonalt. 2014-15. Gjennomsnitt.
Figur 5.11. Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter. 2014-15. Gjennomsnitt.
Figur 5.12. Standpunktkarakterer i de ulike valgfagene for elever på 10. trinn 2014-15. Gjennomsnitt.
Figur 5.13. Eksamens- og standpunktkarakterer for 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2014-15. Gjennomsnitt.
Figur 5.14. Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. 2014-15. Gjennomsnitt.
Figur 5.15. Elever fordelt på fravær og karakter til standpunkt i praktisk matematikk for studieforberedende utdanningsprogram på Vg1. 2014-15. Prosent.
Figur 5.16. Resultater på fag- og svenneprøver, fordelt på utdanningsprogram, 2014-15. Antall og prosent.
Figur 5.17. Elever som gjennomførte nasjonale prøver på 8. trinn i 2012-13 i engelsk og regning, og som fikk standpunktkarakterene 1-3 i fagene engelsk og matematikk på 10. trinn i 2014-15. Prosent.
Figur 5.18. Elever som fullfører og består et studieforberedende program på normert tid ut fra resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 8. trinn i 2007-08, fordelt på mestringsnivå og kjønn. Prosent.
Kapittel 6
Figur 6.1. Elevers trivsel fordelt etter karakterer. 2015. Gjennomsnitt på en skala fra 1 – 5, der 5 er høyest trivsel.
Figur 6.2. Psykiske plager blant elever på ungdomstrinnet. 2014. Prosent.
Figur 6.3. Elever som har skulket det siste året, fordelt på kjønn og grad av psykiske helseplager. 2015. Prosent.
Figur 6.4. Elever som blir utsatt for mobbing og andre negative handlinger 2-3 ganger i måneden eller mer. 2015. Prosent.
Figur 6.5. Elever som oppgir at de mobbes 2-3 ganger i måneden eller mer fordelt på kjønn og trinn. 2015. Prosent.
Figur 6.6. Elever som mobbes og utsettes for negative handlinger fordelt etter karakterer. 2014. Prosent.
Figur 6.7. Kjønnsfordeling for mobbing og ulike former for negative opplevelser. 2015. Prosent.
Kapittel 7
Figur 7.1. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på studieretning. Utvikling fra 1998-kullet til 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.2. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på utdanningsprogram. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.3. Fullført videregående opplæring to år etter normert tid, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.4. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på fylke. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.5. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.6. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige, fordelt på foreldrenes høyest fullførte utdanning. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.7. Kompetanseoppnåelse innen to år etter normert tid, fordelt på studieforberedende og yrkesfag. 2008-kullet. Prosent.
Figur 7.8. Overganger til og gjennom videregående skole. 2014. Prosent.
Figur 7.9. Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår. 2014. Prosent.
Figur 7.10. Status for lærlinger to til fem år etter påbegynt læretid. 2010-kullet. Prosent.
Figur 7.11. Kumulativ andel lærlinger som har oppnådd fag-/svennebrev, fordelt på måneder fra påbegynt læretid. 2010-kullet.
Figur 7.12. Lærlinger som har oppnådd fagbrev to til fem år etter påbegynt lære, fordelt på utdanningsprogram. 2010-kullet. Prosent.
Figur 7.13. Sysselsettingsstatus i november 2014 for fagarbeidere som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på kandidattype. Prosent.
Figur 7.14. Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på fylke. Prosent.
Figur 7.15. Sysselsettingsstatus i november 2014 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.
Figur 7.15. Sysselsettingsstatus i november 2014 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.*
Figur 7.16. Ungdom som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på alder og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
Figur 7.17. Ungdom i alderen 16-25 år som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på fylke og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
Figur 7.18. Ungdom i alderen 16-25 år som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn, kjønn og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
Figur 7.19. Ungdom under 21 år med ungdomsrett som er i oppfølgingstjenesten, fordelt på fylke og år. Prosent. 2015.
Figur 7.20. Status det påfølgende skoleåret for ungdom tilmeldt oppfølgingstjenesten per juni 2014. Prosent.
Kapittel 8
Figur 8.1. Elevenes svar på hvilke strategi de foretrekker i valget mellom å lære utenat, utdypingsstrategi eller kontrollstrategi. 2012. Prosent.
Figur 8.2. Strategier for å huske og forstå og lage et sammendrag av teksten. 2009. Konstruktverdi.*
Figur 8.3. Elever som svarer at de ofte eller nesten alltid brukte strategiene som er beskrevet i spørsmålene. 2009. Prosent.
Figur 8.4. Kontrollstrategier, Utdypingsstrategier og å lære utenat. 2009. Konstruktverdi.*
Figur 8.5. Elevers motivasjon. 2015. Skala fra 1-5, der 5 er mest motivert.
Figur 8.6. Elever som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Indre motivasjon. 2003 og 2012. Prosent.
Figur 8.7. Andel elever i Norge som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Ytre motivasjon (omtalt som Instrumentell motivasjon i den originale kilden). 2003 og 2012. Prosent.
Figur 8.8. Indre motivasjon og Ytre motivasjon. 2012. Konstruktverdier.*
Figur 8.9. Andel elever svarer «veldig lik meg» eller «neste lik meg» på konstruktet Utholdenhet. 2012. Prosent.
Figur 8.10. Utholdenhet. 2012. Konstruktverdi*.
Figur 8.11. Utsettelsesatferd. 2015. Prosent
Figur 8.12. Modell for sammenhengen mellom faglig selvoppfatning og prestasjoner på skolen.
Figur 8.13. Sammenhengen mellom reell mestring, opplevd mestring, forventing om mestring og motivasjon
Figur 8.14. Andel elever som svarer «veldig lik meg» eller «nesten lik meg» på konstruktet Selvoppfatning. 2003 og 2012. Prosent.
Figur 8.15. Selvoppfatning og Mestringsforventning. 2012. Konstruktverdier.*
Figur 8.16. Elever som svarer at de er «Svært enig» eller «Enig» i utsagn om selvoppfatning (begrepet selvvurdering brukt i kilden). 2013. Prosent*.
Figur 8.17. Kjønnsforskjeller i lesing. 2009. Konstruktverdier*.
Figur 8.18. Selvoppfatning og Mestringsforventning. 2012. Konstruktverdier.
Figur 8.19. Gjennomsnitt for Motivasjon fordelt på karaktergrupper. 2014. Skala fra 1 til 5, hvor fem betyr mest motivert.
Figur 8.20. Observerte og predikerte leseresultater for elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn (SES), gitt at elevgruppen hadde samme verdi på indeks for å oppsummere tekster som elevene med høyest sosioøkonomisk bakgrunn (øvre kvartil). 2009. Poeng på lesetest.
Figur 8.21. Elevenes svar på spørsmål om de får hjelp til å tenke gjennom egen utvikling i faget. 2015. Prosent.
Figur 8.22. Elever som svarer at de opplever støtte fra lærerne i alle eller mange fag. 2015. Prosent.
Figur 8.23. Støtte til strategisk lesing. Elever som svarer at læreren praktiserer de ulike aktivitetene i alle eller de fleste timene. 2009. Prosent.
Figur 8.24. Undervisning i matematikk som stimulerer til strategibruk. 2012. Prosent.
Figur 8.25. Elevdeltakelse i vurdering. 2015. Prosent.
Figur 8.26. Stimulering av lesekompetanse. Elever som svarer at lærere praktiserer de ulike aktivitetene i alle eller i de fleste timene. 2009. Prosent.
Figur 8.27. Lærerens stimulering av engasjement og lærerens bidrag til strategisk lesing i de nordiske landene. 2009. Konstruktverdier*.
Figur 8.28. Elevenes svar på spørsmål om de opplever mestring. 2015. Prosent.
Tabell 8.1. Kjønnsforskjeller i matematikk. 2012. Konstruktverdier.*